hits

15.04.2018

Flere av bde det mannlige og det kvinnelige kjnn har imponert meg med hvordan dem har snudd livet sitt fra g fra en absurd kjent atmosfre til en helt ukjent en som dem mtte gripe for overleve. Det handler om se, ta standpunkt i bde viljen og lysten, uansett hvem det er som pfrer deg arr eller som skal fortelle deg hvem du er. 

Selv om jeg har det bedre n enn fr, s har jeg innsett at jeg egentlig ikke vet hvem jeg er. Jeg innsg det med en video jeg trykte play p, og hun satte et punktum for den veien jeg har vrt i veldig ofte. 

Hele livet s har jeg gtt utifra andre sin definisjon p hvem jeg er. Om det har vrt familie, kollegaer, venner eller partner s har den definisjonen vrt der likevel. Om noen har ment at jeg fler, ser eller oppfatter noe som for meg hres feil ut, s har dem likevel klart overbevise meg om at nettopp slik er jeg. Jeg er definert av andre sin mening og ikke meg selv. Av en eller annen merkelig grunn s har jeg tatt det som en lring, p at jo mer andre kritiserer meg, jo mer m jeg ta meg sammen og lre. Dem har jo rett! 

Jeg snakker litt forvirrende, jeg forklarer meg klnete og klarer ikke holde meg til poenget fr jeg bykser over i et annet. Ofte har dette vrt med p f meg til trekke meg fra mine standpunkt og det med stille opp for meg selv, slik jeg har trodd at jeg har gjort hele veien. For dem har jo rett! 

Jeg blir mye mer sliten av vre sosial n enn fr, for jeg har trodd p dem som sier at jeg ikke eier formidlingsevnen som jeg prver overbevise meg selv om at jeg egentlig har i mitt innerste. Jeg er p leting etter meg selv, om en kan si det p den mten. Men hvordan finner en seg selv uten bli rammet av andre sine meninger om hva en fler, tror p og mener? ta et steg tilbake kan vre sunt, med bare konsentrere seg om seg selv og sin egen kamp i opplevelser. Det er ikke egoistisk, det er en ndvendighet for komme seg videre En kan bli ekspert p signal, adferd og ved skne seg selv med stoppe opp nr en ser rde flagg en har vrt ute for med narsissister og psykopater. Men det gir ikke ndvendigvis en closure p at du likevel blir klokere p hvem du selv er, for det med signaler handler jo om finne ut hvem dem er. 

Jeg tror det er lett g i fellen med definere for mye om dem fordi vi nsker skne oss selv med ta til oss tegnene slik at en ikke havner der igjen. Men samtidig s glemmer vi det viktigste; 

finne vr egen vei. 

Det er ofte klisjeer om forandre livet sitt kommer sprettende mot en med det samme en pner Facebook, og en ser litt p den fr en lukker linken igjen, for vi er jo s heldig som har kommet oss bort. Alt som str i hodet p oss er at vi kom oss bort. Selv om stresset en blir utsatt for vinkler oss tilbake igjen nr dem bruker barna vre, s ble vi likevel smart, vi skjnte og vi innsg ENDELIG!  Klapp for oss! Mens tanken slr en likevel..hvem er jeg n, snn egentlig?

 

Jeg innsg at jeg m finne ut hvem jeg er p ny, uten bli ptvunget andre sine tanker p hvem jeg er. Puslespill bitene p hvem jeg virkelig er m jeg snart begynne med samle opp. 

Der jeg har tillatelse til fle at det er skikkelig dritt det jeg flte i en situasjon, at jeg har ftt ei stemme for bruke den uansett hvem som str sammen med meg, at jeg ikke trenger frykte andre sine meninger p hva jeg skal fle, ikke fle, si og ikke si. Bevissthet p hvordan jeg selv snakker, og heller vre min egen kritiske sjef der jeg kan stille sprsml til meg selv, og i tillegg gjre forbedringer p meg selv.

 

Vi vet hvem vi er, men et steg p veien s glemte vi det likevel. Vi har lagt for mye tillit til at andre skal f lov til fortelle oss det, og vi fortsetter med finne ut hvem dem er. Vi glemmer selvet mitt oppi alt, det som er det absolutt viktigste. 

 

Vet du hvem du er? 

 

Leonora <3

29.03.2018

pEn setter pris p hvert eneste gode yeblikk en fr, etter fangenskapet en har levd i. Jeg har for min del ftt feiret mange gode yeblikk og gledet meg over hytider  som jeg slet meg gjennom med han etter det frste ret hadde gtt, og bare det at jeg kan g til butikken uten bli dyttet i ei retning eller bli skjemt ut offentlig er noe jeg virkelig setter pris p Idag. 

Likevel fr en backflash. For min del s kom det som et slag i fjeset etter s mange fine mneder som jeg har hatt. Det er som om alt skrur seg av innvendig og angsten kommer tilbake for fullt. Jeg blir stille og klarer ikke fokusere skikkelig. Jeg kan sikkert virke bde sur og irritert i tillegg, men det er bare s vanskelig f andre til skjnne hvor fryktelig tungt det er nr angsten tar meg. Jeg lever ikke, eksisterer bare. Blir nummen og jeg nsker trekke meg bort fra alle. I gr var det spass ille at selv om jeg jobbet hardt med meg selv, s klarte jeg ikke styre de slik jeg burde. Mange bilder dukket opp helt plutselig og jeg mtte ta meg sammen for f puste skikkelig. Samtidig som bildene dukket opp, s gr en i fortid og hrer alle ordene som ble sagt. Ordene som jeg faktisk har overbevist meg selv om at de ikke stemmer, men likevel s treffer de sjelen min s kraftig at jeg begynte tvile p meg selv nr angsten kom som et skudd i gr. Om en hrer slike ord en gang, s er det lett la de prelle av seg, men nr en hrer de s ofte at en begynner tro p de selv-det er da en mister fotfeste over sin egen virkelighet. Forestill deg at du nesten hver dag fr hre hvor verdils du er. Noen ganger er ordene gjemt bak latter, som de mener du br tle. Men det er alltid en undertone som utspiller seg som intet annet enn en latterligjrelse av hvem du er. 

 

DU ER S HPLS!

DI JVLA HORE! 

DU BRYR DEG IKKE!

DU GJR ALT FEIL!

DU KLER DEG SOM EI HORE!

DU GJR IKKE NOK! DU RESPEKTERER MEG IKKE!

MISTER JEG DEG, S DREPER JEG MEG!

JEG ELSKER DEG, MEN DU FORTJENER IKKE NOE N!

KLE AV DEG! HOLD KJEFT!

TENKER DU BARE P DEG SELV DU?

LEGG DEG NED!

JEG FORAKTER DEG!

 

For andre kan det vre vanskelig forholde seg til oss som fr slike backflash. Jeg forstr det, men samtidig m en prve s godt en kan forst bedre de som sliter med dette ogs. Det kan vre nok med et ord, et setning, ja selv et blikk kan trigge en til g tilbake til misbruket en var i. De fleste legger ikke noe vondt i det de sier, men det er s viktig prve vre mer sknsom  i mten en kommuniserer verbalt og uttrykksmessig til folk med traumer. For det er s lett at triggerne utlses, selv om du ikke mente det slik. 

Det er ofte vanskelig  fortelle til andre at en ble sret ogs nr en fr triggere. En har s lett for g inni seg selv og bli der, fordi folk ikke forstr. En m ha i minne at slike opplevelser ikke forsvinner av seg selv, uansett hvor bra en har det i ettertid av relasjonen. Vr derfor s sknsom som du kan! Det er ikke for ingen grunn at de kalles sjelervere, 

Flere fr PTSD etter ha vrt i slike relasjoner, men det er et mindretall som lar seg teste. Dette beror p frykt for at noen skal bruke det imot en, at en ikke er et fullkomment menneske med en slik diagnose. Det er ofte vanskelig konsentrere seg om en oppgave, og en glemmer veldig fort ting som blir sagt. Noe som kan gi utfordringer vedr. timeavtaler og i jobb sammenheng. I tillegg har en kanskje blitt overbevist fra misbrukeren selv om at det er noe psykisk galt med en, noe som gjr at en ikke tr la seg teste i frykt for at de har rett. Jeg tilhrer det mindretallet, for jeg tr ikke la meg teste selv om jeg er sikker p at jeg har det. Det er heller ikke bare de som har vrt i slike relasjoner som kan f en PTSD diagnose, men ogs mennesker i krig, etter tap og alvorlige hendelser. Bare det sier litt om hva en har sttt i. 

Noen er ogs redde for vise at de har svake yeblikk etter at en kom seg fri, men hallo? Vi er bare mennesker og vi har lov til ha tunge stunder vi ogs. Det er det som gjr DEG menneskelig og det som skiller deg fra dem. 

 

Jeg tvang meg ut Idag likevel. Jeg kjrte til butikken og jeg var p apoteket. Nr noen sg p meg, eller hilste s flte jeg at det lyste angst av hele meg. 

Jeg har ikke vrt helt i slaget etter en forkjlelse, s jeg skyldte p at det var den som gjorde at jeg sg litt rufsete ut. Inni meg s kjentes det ut som om jeg skulle kveles, s jeg pustet ganske dypt flere ganger for roe meg selv p at dette gikk bra. Grten kvelte jeg. 

Nr jeg kom ut i bilen, der jeg fikk smekket igjen dren-da fikk jeg endelig trukket pusten skikkelig igjen. Jeg landet p sofaen nr jeg kom hjem, og har vrt totalt energils etterp.  

 

Jeg VET at jeg ikke er verdils slik jeg ble overbevist om, og jeg VET hvor absurd det er at jeg fr angstanfall for en som jeg vet ikke kan skade meg mer. Likevel s er det ikke alltid viljestyrt hvordan kroppen min reagerer. 

Men en ting vet jeg og det er at jeg gjr s godt som jeg bare kan nr luften gr utav meg. 

Det hper jeg at de rundt meg ser, selv de gangene jeg m g inn i meg selv igjen. 

 

Med nske om en God og angst fri Pske!

 

Leonora <3

 

 

 

19.03.2018

 Jeg hper du er sterk nok til komme deg fri slik jeg gjorde ❤️ Du vil ikke tro livsforandringene som venter deg :) Feire livet slik du er ment feire det ❤️ 

 

Leonora <3

https://youtu.be/p4Ry4qpMXqs

10.02.2018

Jeg har lrt mye i lpet av de rene som jeg har sttt nedgrodd i manipulering. Ikke bare om hvordan de gr frem, men ogs om meg selv. Jeg har lrt se meg selv p en ny mte, og selv om tvilen de sdde i meg har prvd overmannet meg p hvem jeg er-s har jeg aldri vrt mer stdig p mitt eget speilbilde. Kanskje er det slik at en blir immun mot slagord og den fysiske makten de har hatt over en? Eller kanskje en bare utvikler seg annerledes etter noe snt? Jeg velger tro p at det er nettopp der jeg har kommet i livet, at jeg gjennom nederlag har blitt enda sterkere. Jeg ser n ndvendigheten av vanne min egen verdimark, fr en vanner andre plasser. Som barn som skriver seg inn fr frste skoledag, s skriver en seg inn i livet p ny. En ny retning der du ser hvor langt du kan vokse som eget individ og der vekst gir muligheter som du aldri kunne forestille deg.

Det som har sltt meg flere ganger, er hvorfor jeg tillot at det pgikk s lenge. Ikke bare med en, men med flere. Det var som om jeg kopierte manualen p hvordan jeg tillot at de kunne behandle meg, men som jeg ubevisst ikke var klar over at jeg gjorde. Selv om en leter etter svar p alle sprsml, s gr det ikke ann finne de. Jeg har innsett og tatt innover meg at det ubesvarte er helt greit at det forblir ubesvart, s lenge jeg er fri og kan g videre. Men nr det kommer til overmannelse av psykopaten, s er jeg ikke i tvil om at det likevel er en ting som de har felles. Og som jeg erfarte for sent til sette i verk. Alt beror p kontakten en har med de, og hvordan de suger ut energien en br spare til seg selv. Samarbeid er det mange som roper hyt om, at som foreldre s br en kunne snakke sammen og ta avgjrelser som to voksne mennesker. I den normale verden s fungerer det, men nr det kommer til psykopater- s eksisterer ikke begrepet samarbeid uansett hvem en drar inn av instanser med forklaringer opp og ned i mente. En psykopat klarer ALDRI samarbeide, selv om det gjelder deres eget barn. De dyrkes av konflikter, der makt og kontroll er det eneste som gir de livskvalitet. 

Det kan handle om de enkleste ting en trenger forholde seg til, som klr eller ferie. ta opp en diskusjon om et emne er ikke nok gjre en gang s lenge psykopaten ikke er enig. Han/hun trenger igrunn ikke ha noe imot det den andre parten sier, men de lager likevel drama utav enhver anledning. En diskusjon blir derfor ringt om eller tatt opp enten i form av meldinger eller direkte med den andre parten opptil flere ganger, kun for f forsyning av offeret. Mine barn- utrykket blir ordlagt som gjenstander for psykopaten og de bruker barna direkte om de ikke fr konstatert poenget sitt godt nok mot den andre. En typisk manipulerings teknikk som flere barn blir rammet av, der handlingene til psykopaten blir forkledd som at de kun tenker p barnas beste med fortelle de hvorfor de handler og sier som de gjr. Jeg tror Idag p at det er en grunn til at jeg skulle g gjennom alt sammen, for med mine erfaringer s kan jeg pvirke andre. Ikke bare til f de til innse hva de str i, men ogs til hvordan en kan ta fra de makten. 

Er det en ting som jeg skulle nske selv at jeg benyttet meg av tidligere, s kommer det til det kutte trden til forsyning. 

Si at du har en venn som spr deg om hvilken ransel du br kjpe til barna. Som oftest blir en ferdig diskutert ganske kjapt p valg og hvorfor en sekk er foretrekke fremfor den andre. Hos psykopaten er det ikke slik. De skal forklare opp og ned og frem og tilbake, selv om de egentlig hadde bestemt seg for hvilken sekk de skulle velge i utgangspunktet. Selv om tester p sekken viser et annet valg enn hva de hadde tenkt, s skal det ogs diskuteres, Googles og analyseres. Helt til de til slutt ender opp med at andre tar feil, selv profesjonelle testere. De har da lagt jobben som profesjonelle testere over p seg selv, med peke p hva de mener er feil p testen. Og de gir seg ikke fr du blir overbevist om at sekken de mener er riktig, er den dere ender opp med. Du br innse at dette handler om ALT du skal ta opp med psykopaten. Har du andre meninger eller om psykopaten feiler med manipulere deg, s fr du hre hvor vanskelig du er. Hjelpes, jeg kjenner deg ikke igjen! Hva i all verden har skjedd med deg? Er en velkjent frase nr de begynner miste grepet. De gr ogs s langt som si at du ikke tenker p barnas beste. Jo mer styrke du viser mot de og str opp for deg og dine, jo mer vil de kjempe p for undertrykke deg og vise deg frem som uansvarlig og gal. Det du br gjre er stoppe opp og tenke: Trenger jeg svare p denne meldingen? De har sikkert skrevet 5 allerede fr du har tenkt det, og du har svart han/henne. Trenger jeg ta telefonen om dette emnet? Selv om de ringer flere ganger og bruker unnskyldningen om at de vil snakke med barna, s fortsetter de om DU gir de anledningen til fortsette. Selv om de begynner med barna, s klarer de alltid sno det inn p det samme emnet du har prvd avslutte flere ganger. Ikke gi de den forsyningen! Stopp heller opp og la det gli utav den ra det kom fra. Ofte begynner gjerne trusler og at de snakker om hvor vanskelig det er forholde seg til deg nr de ikke fr tilgang til forsyning, s de undrer seg p om ikke instanser burde f deg til samarbeide bedre. Ikke g ned for trusler heller! Du m huske p at det er nettopp dette som de fr forsyning fra og det er ditt ansvar stoppe det s langt du klarer. Nr du skjnner hvor de brer, ikke les meldingene engang. Utnytt heller din egen energi og la de forbruke sin p prve ramme deg med ord de tidligere har klart. Uansett hvor sint de gjr deg, la det bare gli ut i ingenting. Se de for de bllene de virkelig er! Ja for du hadde ikke orket st i en slik kamp hver eneste gang du gikk p jobb, hadde du vel? Der forsvare deg blir din hverdag. Du hadde ikke hatt evne til fullfre jobben bra med slike bller rundt deg og slik er det faktisk nr det kommer til psykopaten ogs, noe de er fullstendig klar over.  Leken bryte ned og bygge opp igjen har du spilt altfor mange ganger. forandre p reglene i det spillet er mulig, om du spiller kortet likegyldighet.

 

Leonora <3

 

03.02.2018

Naivt nok s har jeg trodd p at jeg har fulgt filosofien gi seg faen, men jeg har innsett at den flelsen ikke kommer av seg selv. Den kommer av s mye mer!  En penbaring av flelser og ikke ord som en slenger uti lse luften.

Det var frst i siste del av fjorret jeg virkelig begynte skjnne betydningen av det og hvor mange flelser  det innebrer endelig klare gi seg faen. I alle mine bestrebelser med forst andre, s fant jeg p mirakulst vis meg selv. Tonen p empati folk strdde rundt seg med en miks av sitt eget selv, ble som en penbaring for meg. Lite skjnte jeg da at situasjoner jeg hadde gtt inn i hver eneste gang, faktisk ikke var ment for meg.

Mennesker jeg hadde kjent i revis ble ikke lenger de samme, bortsett fra de f jeg fremdeles har nrt hjertet. Det var som om tonen deres forandret seg nr de forklarte ting eller i visse gitte situasjoner ikke kunne st for det som de skrt s uhemmet av. Empatien som de hadde bygd opp i meg, ble borte. Jeg begynte s smtt gjenkjenne mten de gikk frem p. At det meste handlet om offer rolle og selvsentrering, og ikke hplse situasjoner som jeg ikke ante at de brukte til deres egen fordel. Forvirret som jeg var, prvde jeg analysere situasjoner som vi hadde vrt i eller som vi hadde snakket om. Mageflelsen der en bare vet at noe skurrer, rev i meg til jeg omsider vknet. I mitt eget hode s begynte jeg plutselig stille sprsml p fremtoningen deres. Og for frste gang s sg jeg virkelig meg selv og hvordan min rolle ble tappet av de menneskene rundt meg. Jeg skubbet bort alt av redsler som skam flelser og tanker som jeg ikke var klar over at jeg hadde slitt med. For i veldig mange r s tok jeg selv p meg skylden for hvordan andre behandlet meg. 

Fra ungdomsskolen s ble jeg en rebell som ikke var s lett roe. Den sjenerte og stygge andungen som jeg hadde vrt tidligere, kom utav skallet med et brak. Jeg klippet meg, farget hret og begynte vanke med rykerne p skolen. Jeg havnet p fester med menn i tyverene og jeg gav lett bort kroppen min om de ville ha meg. Jeg var 14 r da jeg mistet jomfrudommen til en jeg ikke kjente og som var en del r eldre enn meg. Jeg hadde perioder der jeg ikke behandlet moren min bra. Jeg var uten tvil i opposisjon. Mten jeg selv var p, har ridd meg med sette rot i egen drlig samvittighet s langt som jeg kan huske. Jo drligere oppfrsel jeg hadde, jo vanskeligere ble den nagende samvittigheten over hvordan jeg behandlet moren min. Innerst inne s flte jeg meg som verdens vrste menneske. Jeg ble overbevist om at jeg ikke fortjente bli behandlet bra. Min far forlot meg i tide og utide for s komme tilbake igjen. Jeg bebreidet moren min ovenfor henne, mens jeg innerst inne bebreidet jeg meg selv fordi jeg ikke kunne vre lett elske. 

Da misbruket startet, s sa jeg ingenting. Jeg fortjente det og merkelig nok s klarte jeg heller ikke den gang se p det som et misbruk, selv om kvalmen steg i meg hver eneste gang. Heller ikke da jeg ble voldtatt av en kompis noen r senere sg jeg det som annet enn at det var fortjent. Jeg var p det tidspunktet spass skadet flelsesmessig, s jeg la lokk p det og gikk videre. Nr jeg derimot ble voldtatt enda flere r senere, av en som kjente til bde misbruket og hvor mye jeg slet med gjennomfre deler av det seksuelle

-da skjedde det noe i meg. Jeg skjnte det ikke da, men nr forholdet tok slutt s gikk jeg gjennom enhver situasjon og gransket virkelig hva jeg flte nr jeg stod midt oppe i de. For hver gang jeg gikk inn i de situasjonene s ble jeg drlig. Jeg ble fysisk kvalm og kunne brekke meg over alt som jeg ikke protesterte imot. Jeg ble overrasket og oppgitt over min rolle i det som jeg har tillatt av min egen selvutslettelse. Men de flelsene var likevel ndvendige trekke frem for at jeg skulle komme meg videre. Nr jeg kjenner p det fysiske i dag s kjenner jeg ogs p en utrolig glede med kjenne p hvem jeg var da. Jeg har blitt kjent med meg selv p ny, og det gir meg en form for kontroll p smerten. mte den og ikke lenger frykte! 

Jeg har skubbet de jeg fr kalte venner uti kulden siden jeg vknet. Jeg har sagt klart ifra hva jeg mener om de, og grunnen til at jeg ikke kan fortsette vennskapet. Selv om jeg alltid har sagt hva jeg mener, s har jeg ikke sett alt s tydelig som jeg gjr n. Jeg har hele tiden vrt opptatt av forstelse for andre, mens jeg har glemt det vesentlige i det ordet. Det er nok ogs derfor jeg har vrt s blindet i de fleste opplevelser i mitt eget liv, fordi jeg ikke skjnte betydningen av observasjon. 

Det er frst nr en observerer en situasjon, en kan forst den. Og det er frst da en kan forst alle mennesker sine vinklinger p det de prver forklare. Selv om en aldri skal be om f noe av andre ved gi noe selv,  s br en likevel observere om relasjonen er enveiskjrt. Gir de tilbake i form av ord eller handlinger, eller tappes en bare for energi? M en g p eggeskall for bevare relasjonen eller tiden en har med vedkommende? 

Ord, handlinger og i det hele tatt hvordan de formulerer seg i observasjonen er viktig. Om de har forstelse for andre i form av handlinger, og det selv i sin egen hplshet. For i alle former av en relasjon, s skal en gi like mye som en tar. Om en blir avbrutt p ting en mener i en samtale eller i det hele tatt sjelden fr fullfrt ei setning, da br en ta p seg skoene og begynne g. Relasjonen kan aldri vokse med slike begrensinger og den blir aldri en god nok relasjon som er verdt kaste bort tid p. Mange av oss er redd for bryte en relasjon. Om det gjelder venner en har kjent lenge, kjrester, familie eller andre, s spiller det liten rolle. For har en det ikke bra i en relasjon s skal en heller ikke vre der. I enhver situasjon en mter s ligger det ogs ordtak som andre har skrevet av erfaringer de har gjort seg, men som en egentlig ikke forstr helt betydningen av. Nettopp fordi en ikke observerer bde seg selv og andre. Begge deler er derimot like viktig, for vi er heller ikke feilfri selv om vi har ftt drlige erfaringer. Men ta ansvar og si unnskyld for vr egen oppfrsel skal derimot vre nok gjre en gang. 

 

Mot er ikke fravr av frykt, men mot til g videre selv om du er redd

 

Selv i drlige relasjoner, s kan det eksistere en form for trygghet der likevel. Vi blir vant til trkke oss selv ned og gir ubevisst andre en tillatelse til gjre det samme. Vi vet jo hva vi har, selv om det meste i denne relasjonen som vi kaller trygghet er drlig. Vi mler frykten vr i form av kanskje mindre materialistiske goder, mindre tid med barna om en m avslutte et forhold, og det kanskje ikke ha noen en kjenner g ut sammen med for opplevelser. Vi veier ubetydelige ting opp imot oss selv p verdiskalaen. Tiden med barna er selvsagt ikke uvesentlig, men du forstr poenget.  Husk alltid at din egen verdi er den du br ta mest vare p!  Frykten vr med bli alene er det vi henger oss opp i og ikke bonusen med gi slipp. Vi frykter altfor mye, noe som ofte har vrt bortkastet tid nr en ser situasjoner i ettertid. Vi frykter selv om vi mter frykten i denne relasjonen hver eneste gang. 

 

Noen ganger er det bedre vre alene, for det gir deg tid til vre deg selv 

 

De gangene en fr tid til vre i sitt eget selskap, det er da en kan trekke seg tilbake og virkelig klarer gjennomfre observasjoner som er ndvendige. Om en er i en relasjon der en ikke kan vre seg selv eller fr rettelser p hvordan en heller br vre, da er ikke relasjonen verdt innsatsen en legger i det. Hver og en av oss har behov for egentid der en fr reflektere litt p egenhnd.

 

Idag skal du se p andre som om du ser p de for frste gang. For det er det du gjr

 

Observer! Se de for det gode tingene de gjr for deg og andre rundt deg, men se de ogs for det drlige. Er dette noen som du finner deg fastlst med i det samme gamle mnsteret eller er dette noen som du kan vokse videre med?

 

Livet ditt er som et lerret: hver eneste morgen kan du bestemme deg for om du vil male videre p det samme gamle lerretet eller om du vil skape et nytt et

 

Det tar tid bli kjent med seg selv p ny, og for noen kan det ta tid finne frem til motet en trenger for stenge ute den ndvendige drlige relasjonen. Jeg snakker om finne fargene i deg selv, med gjenkjenne frykt og kunsten til unnvike den neste gang. Om hste gleder istedenfor sorger  og skuffelser. Og om g videre med den hren du trenger for lykkes. Den hren av mennesker som er glad i deg fordi du er bare deg! Der et spark blir formulert som ord for f deg til vkne og der klemmer blir gitt fordi de mener det. De menneskene som du vet er dine. Der DU er deg. 

Livet er n! Livet er ditt og du ble fdt med en egen vilje til tillate hvem du skal pensle inn i livet ditt. Om en kan male et lerret og fle at det er vekst der til tross for problemer en kan komme opp i, det er da du har funnet de rette personene som br vre der.  

 

For problemet er ikke problemet. Men hvordan du mter problemet, kan vre rsaken til dine problem 

 

Gi slipp p drlige relasjoner og g videre inn i en mer fornyd tilvrelse i 2018. Sommerfugl ret der du skal utfolde deg til det beste av hva du virkelig kan vre.

For min del har det vrt verdt hver eneste relasjon som jeg har avsluttet  ;) 

 

https://youtu.be/yQpKSpgrwQE

 

https://youtu.be/IaOExJJa_YA

 

Leonora <3

 

 

 

 

 

06.01.2018

Jeg har aldri klart gjenkjenne noe som var likt fra de som gav meg drlige opplevelser i livet mitt. Selv om trekkene var gjenkjennbare n nr jeg ser de i ettertid, og at havet av flelser hele tiden var i kaos, s sg jeg ikke hvor like de var og hvor skadelige de relasjonene var for meg nr jeg sto midt oppe i dem. Den ene vrre enn den andre. 

Jeg har lest det meste av det jeg har kommet over. Ikke bare for lre meg tegnene som jeg burde sett fr jeg involverte meg, men ogs fordi jeg trengte forst at det ikke var noe som jeg selv var skyld i som trigget ondskapen i de. De eier selv det ansvaret som de la opp mine skuldre r etter r.  

Med en gang jeg tror at jeg har knekt koden p hvorfor de behandlet meg slik de gjorde, s dukker det opp elementer som fr meg til mtte tenke p nytt igjen. Aha opplevelsene dukker stadig opp og jeg ser at jeg aldri vil klare forst en slik ondskap som jeg og de jeg er glad i var utsatt for. 

Jeg var naiv i mitt syn p mine barn og han. Istedenfor vre vken og se hva mine barn gikk gjennom, s gjemte jeg det heller bak takknemlighet fordi han var s snill  stille opp om jeg skulle p jobb. At han klaget og bar seg, avfeide jeg til begynne med. Jeg var bare heldig som hadde en som sa at han elsket barna mine slik han fortalte meg at han gjorde. Forsikringen barna ble sittende igjen med nr de skjnte at han ikke ville nskes velkommen tilbake igjen til livet vrt, var rsaken til at de til slutt pnet seg for meg. At de kjente p frykt fordi de aldri visste om han var sint eller ikke, og da de hvisket at de nsket at jeg ikke skulle reise p jobb nr han var der. Alt jeg ikke skjnte da, men som jeg ser klart Idag. 

Nr jeg satt p filmen the lost wife of Robert Durst, frst da sg jeg den rene tvillingen hans som jeg har prvd gjenkjenne i de andre. Jeg gjenkjente hver en flelse som kvinnen satt igjen med, i situasjoner der kontroll ble til enda mer pfrte grensesprengende overraskelser. Hvert treff av psykopatpfrt hat. Den evinnelige selvgodheten de besitter og morsomheten ved plage andre. Lovebombingen som gikk over til neglekt, vold og seksuelle overgrep. Truslene med ta livet av hunden sin, men som kun var trusler nr alt kom til alt. Jeg mtte be han om ikke avslutte livet til hunden hans flere ganger, men fikk til svar at det var opp til han. Siden vi hadde allergi som han ogs satte sin tvil til, s ville han vise at ved ta livet av hunden sin s valgte han meg. Han elsket meg s hyt og han ville at jeg skulle se hvor inderlig han gjorde det, ved ta det valget. Intet annet enn en absurd kjrlighetserklring! At han betalte for gi den bort etterp, tyder p hvor godt han likte leken mindteasing. 

Trusler som ble til drap, det var det eneste trekket han og Mr Durst ikke hadde til felles. Men likevel er jeg ikke i tvil om at hadde jeg blitt vrende i det forholdet, s hadde han gjort mer skade. Alle p og av flelsene, der alt hva en flte ble feil! Ondskapen  som jeg ikke hadde funnet noe annet sted, enn i han og Robert Durst. 

Hvor mye hadde vi ikke spart oss for om vi  hadde tatt av oss slret foran ynene og stappet de patetiske unnskyldningene de kom med en viss plass, alle de gangene grensene vre ble sprengt? 

Folk ler av andre som blir hjernevasket av ekstremister som utgjr skade, og vi kan ta oss selv i det ogs. Aldri i verden om IS hadde klart overbevist meg! Og der har vi kanskje rett, men Hitler da? For de som har sett filmen blgen, s viser den med et klart eksempel p hva intetanende mennesker blir manipulert til tro. Den er vel det beste eksemplet p ei forklaring s langt en kan komme, p hvorfor vi gikk inn i det s naivt som vi gjorde. Der vi skubbet bort de penbare rde flaggene og forvekslet pfrt manipulering med kjrlighet. En fantastisk flelse som vi levde p nr lovebombingen pgikk, men som vi ikke skjnte noe av nr det andre kom. 

leve sammen med et menneske krever tid, vilje og respekt. En skal samkjre om hvordan en nsker at forholdet skal utvikle seg, bde for at en selv som par skal ha det bra, men ogs de andre rundt. Vi er forbilder som skal g foran og statuere eksempel, der de essensielle tre krava br st i sentrum. Tid er noe vi alle mangler Idag, og med presset en har p ha fullverdige materialistiske lister s er det ikke s rart at vi kjemper p slik som vi gjr. Vi nsker gi barna vre det som andre barn har, og vi gir alt for f det til ogs. Men vilje til yte tid er noe helt annet. En har alltid et valg selv om tidspresset er stort! En har ogs et valg om yte respekt til de som er rundt en. Selv om en har opplevd ting som kan sette skr i at en selv har ftt manglende respekt, s vil ikke det si at en ikke har et ansvar likevel. Vi m bare velge med omhu hvem vi yter den respekten til. Jeg husker at jeg tenkte det s mange ganger, er det virkelig han jeg nsker at mine barn skal se opp til? En slik mann som fornedrer meg og ikke aner betydningen av respekt? Igjen s handler det alltid om valg, og selv ved de mest vanskelige ting s m en ta et standpunkt. Vil jeg leve slik som dette, eller fortjener jeg bedre? Former jeg fremtiden til barna mine med en/ei som virkelig er der for de slik som jeg nsker at de er, eller ville jeg gjort en bedre jobb alene? 

Valg gir tid, vilje og respekt. Et valg kun du kan ta for at du og dine fr det bra. 

Flere bruker r p tenke i et forhold, der de veksler mellom valget om bli eller valget med g. Intet annet enn tapt tid som du selv er ansvarlig for at du velger bort! Et forhold definerer ikke din status og heller ikke hvem du er. Et forhold som ikke bygger p de grunnprinsippene, vil omsider g i opplsning. Da har en kanskje kastet bort enda mer tid eller i vrste fall, liv. For det er ingen hemmelighet at slike deleggende forhold gr p bekostning av bde seg selv og barna. Valget er ikke mer vanskelig enn at du velger deg selv! Det valget som Mrs Durst ikke fikk sjansen til velge. 

 

Leonora <3

23.12.2017

O? jul med din uglede.

 

Jeg stod opp tidlig den morgenen. Jeg hadde hjulpet moren min med vaske huset og gjre alt ferdig p lille julaften, og klokken bikket to p natten fr jeg la meg. Jeg visste at moren min hadde holdt p noe lenger, s jeg stod derfor opp tidlig for overraske henne med lage i stand frokost. 

Nr jeg stod der og puslet med finne frem pleggene, s stod hun opp. Det som skulle bli en fin gest til henne og resten av familien, endte opp med bli klaging p at jeg tilberedte det feil. Jeg kan enda huske skuffelsen jeg flte da. 

Nr jeg var yngre, s slet jeg med vre glad nr hytider nrmet seg. Jeg kunne aldri skjnne hvorfor vi skulle vre s glad de dagene, og ikke ellers i ret. Jeg flte at jeg mtte vre forsiktig med ikke snakke om noe som kunne delegge stemningen, s for meg s fltes det ut som en zombie tilvrelse. Dumme ting tok vi ikke opp de dagene og jeg visste at det var viktig for henne at alt var p stell. Jeg ble ofte deprimert nr slike dager nrmet seg, for det var ulidelig vondt mtte ta p seg en glad fasade. Spesielt nr jeg mtte prve skjule mine innerste vanskelige tanker. 

Frokosten endte iallfall med at jeg ikke laget i stand det som jeg hadde tenkt s fint ut i mitt eget hode kvelden fr. Jeg visste at moren min var sliten og at jeg ikke klarte glede henne slik jeg hadde nsket, skuffet meg veldig. 

Den julen tilbrakte jeg derfor alene. Jeg fikk litt brus med ei venninne som bodde like ved siden av og jeg varmet meg et par fiskekaker som lg i kjleskapet. 

Jeg ser n etterhvert som jeg har blitt voksen, at jeg har tillagt meg en del av den arven, styre og ordne s mye at jeg egentlig bare blir sur slik at det har gtt ut over barna fr julen kommer. Selv om det er koselig med et nyvasket hus der alt er p stell, s har jeg derfor lagt fra meg de superevnene. For jeg er ingen supermamma! Jeg er meg p godt og vondt, med alle mine feil og med alle mine gode sider.  Moren min mente det nok godt, siden hun gav s mye for f dagen perfekt. Men for meg s ble det helt feil. Til og med i dag fr jeg drlig samvittighet av fortelle om den julaften, men jeg tror likevel p at en skal snakke om slike vanskelige ting. For det er min historie, og jeg selv eier mine flelser p hva jeg har erfart. 

Jeg har derimot lrt. Og jeg blir pminnet det fra andre som jeg er glad i ogs, at dagene der en fr kvalitet med de rundt seg er de aller viktigste. S Idag legger jeg fra meg vaskefillen slik at jeg og barna fr en minnerik lille julaften ogs. En der vi kan bake kaker og se julefilmer. En der jeg ser at smilene deres er ekte og at de kan fle at ting er greit ta opp denne dagen i ret ogs. 

Ekstra stor er gleden i r, fordi jeg er fri fra narssissten og feiring sammen med han. 

I r slipper jeg splittelser, som han kledde hele huset med. Jeg slipper rmme huset og komme hjem der han har spist nesten hele julematen sammen med de andre. 

Jeg eier en indre ro n, der jeg opplever freden, som om jeg har kommet utav meg selv. Jeg vet at ingen vil presse frem en drlig stemning og jeg vet at han ikke er her er den strste julegaven jeg kunne ftt. Denne julen ser jeg derfor slik frem til!

 

Med nske om en gledelig jul til alle. Om du er der jeg var, s kanskje du skulle vurdere gi deg selv en julegave du ogs? 

 

If you are depressed, you are living in the past. If you are anxious, you are living in the future. If you are at peace, you are living in the present

 

Og der er jeg endelig..

 

Leonora <3

20.12.2017

vre fri til vre seg selv.

 

For finne ut hvem du er, s trenger du folk rundt deg som tillater at du er det. Om det gjelder f tillatelse til sette deg ned p sofaen uten si et ord, eller om det handler om en reise eller en sammenkomst - s er det en tillatelse en gir seg selv. 

Jeg mter ofte mennesker som har gtt inn i en vond spiral og er utslitte. Det er oppofrende folk som gjr det de kan for at andre skal ha det bra, men som alltid setter seg selv og sine behov sist. Nr de prater s legger jeg merke til hvor slitne de er, og at det ofte kommer trer som de snakker bort eller som de prver skjule. De fr drlig samvittighet av klage, for de ser selv at de har det bra nok. 

Dette dreier seg om normale forhold, der personlighetsforstyrrelser er fravrende. Men likevel s er det gjenkjennelig for oss som var i en relasjon med en/ei med personlighets forstyrrelser, p grunn av at vi gav s mye av oss selv - nytteslst! 

Vi streber s hardt for ta vare p de som vi er glad i, men selv i normale forhold eller i en annen normal relasjon- s er faren for miste seg selv der likevel. 

At en selv setter p seg et stempel med at en klarer alt for alle som er rundt en, unnskylder de likevel ikke fra ikke se dine behov. 

vre egoistisk i dag er ikke tillat. Du vil helst bli sett p som et godt menneske og ettersom kravene vokser i samfunnet, s streber du bare enda mer etter fylle de rollene som du ser at andre klarer. Eller som blir forventet at du skal klare. At du er sliten gjr ikke s mye, for den flelsen en fr av glede noen gir likssom alt en mening. Men gjr det egentlig det? Om du m svare helt rlig, fler du deg ivaretatt?  Tror du verden hadde gtt under om du ble syk der du trengte noen som kunne gjre det samme for deg?

Hva lrer vi egentlig bort til vre etterkommere? Er det bare et hav med krav og en gjerning uten mening? 

Vi roper hyt ut om det geniale som alltid kommer til flge Fuggeli, gi mer faen. Det har blitt en populr frase som er omgitt av en falsk forstelse. For vi fortsetter med gi mer og mer faen - i oss selv. 

Vi m alle bli mer flink til se hverandres behov, slik at vi kan ha rom for gi oss selv tid. Vi m alle ofre noe for hverandre, slik at ordene til Fuggeli blir fulgt for det de var ment for. gi mer faen i ubetydelige smkrangler som en oppvask eller klr som m brettes sammen. 

Vi m lre oss dele p oppgavene, selv om en av oss gr hjemme og den andre jobber. Vi m lre oss se verdien i hva andre gjr for oss, men vi m ogs se hva det betyr ta den oppvasken for noen som str og gjr dette for oss hver bidige dag! 

 

Vi m lre oss verditenking! 

 

Vi er s redde for ytre meningen vr, selv om alle kan vre imot oss. Vi er redd for ikke klare. Mestring er noe som ligger i oss alle, men la oss innse det. Vi klarer ikke prestere over tid, om verdiene i oss ikke blir verdsatt!

vre fri, det betyr at alle slike tanker skal bli mtt med forstelse. At alle tanker ikke trenger sies, men at de vi er glad i likevel skjnner.

 

Er du fri nok til vre deg selv? 

 

Jeg er glad fordi jeg er fri til tenke alt som jeg fler og kjenner p. Jeg er glad fordi jeg er en som velger elske fremfor hate. Jeg er glad fordi jeg tr st opp for meg selv og mine meninger. Jeg er glad fordi jeg kan klemme alle som jeg nsker klemme uten f drlig samvittighet eller at jeg m forklare hvorfor jeg gav fra meg en klem. Jeg klemmer fordi det er meg! Jeg er glad fordi jeg har gode venner rundt meg, der jeg kan vre meg selv. Jeg er glad fordi jeg har fiender. For hadde jeg bare hatt venner, s ville jeg ikke hatt friheten til vre den unike meg. 

Jeg er glad fordi jeg har forsttt hva Fugelli mente og at jeg klarer gi mer faen, som han har prvd forklare enhver av oss. 

Jeg er glad fordi jeg er fri til vre meg selv!

 

Kan du forestille deg en kjrlighetssorg, hvor du bde er den som gr og den som blir forlatt? Ikke la den personen bli deg. Og er du den som ikke ser partneren din, s pne ynene dine og se verdien i dette mennesket slik at dere kan g det nye ret i mte med alt som dere begge fortjener

 

https://youtu.be/v1tSfQbtKMU

 

Leonora <3

 

11.12.2017

-Deg som jeg sg slik opp til. 

 

-Du som gjorde at jeg gikk i opprr mot alt som du nsket at jeg gjorde. 

 

-Du som fikk meg til marsjere for dine meninger. 

 

-Du som psto at du elsket meg s hyt at du ville gitt meg hele verden. 

 

-Du som ved en anledning nesten gjorde meg morls da du prvde dytte henne ned fra altanen i syvende etasje. 

 

-Du som ikke klarte forholde deg til snnen din, og som mtte gripe inn da du skulle ta kjresten din. 

 

-Du som fikk han til skjnne at han ikke var elsket, uansett hva han gjorde. For DU fikk han til fle seg betydningsls! 

 

-Du som ikke visste hvor mye jeg grt etter deg. 

 

-Du som ikke visste hvor lenge snnen din gikk og ventet p boksesekken som aldri kom. 

 

-Du som tok kvelertak p meg nr jeg gikk imot deg. 

 

-Du som skulle lre meg elske, men som ikke skjnte hvordan.

 

-Deg som JEG elsket til tross for.

 

 

 

<3

 

07.12.2017

 

People pleaser

Hele livet mitt har jeg alltid tenkt p andre. Om det gjaldt min far som var alkoholiker og som jeg skulle redde fra flasken, til andre som ikke maktet stille opp for seg selv s spilte det ingen rolle. Naivt nok s trodde jeg at jeg klarte ha en slik pvirkningskraft i form av at om jeg bare nsket det for de, s ville det vre nok. 

Til tross for at jeg som barn stod p kjkkenet og helte ut flaske etter flaske med en desperat far bak meg, ble de likevel bare til skuffelser fordi jeg feilet hjelpe han. Han fortsatte drikke i store mengder. Om jeg ikke rakk vaske huset hver fredag, s fikk jeg s drlig samvittighet at jeg stengte meg inne p rommet mitt.  De gangene jeg klarte det, da hadde jeg god nok samvittighet til vise meg. Jeg ble glad nr andre ble glad, og jeg ble lei meg nr jeg ikke klarte gjre det som jeg s gjerne nsket gjre for andre. Eller det andre forventet at jeg skulle gjre.

 

Jeg har mtt folk som har sagt til meg at jeg m lre meg gi litt mer faen. Selv om jeg skulle nske at jeg klarte det, s finnes det ikke et fnugg av et slikt skorn i meg. Jeg tenker det og bestemmer meg for flge den veien, men jeg klarer aldri fullfre den gi faen holdningen. 

Men jeg har lrt meg luke.

Om det er noe som jeg fr drlig mageflelse av, enten det dreier seg om en situasjon eller mennesker som jeg treffer-s luker jeg de ut slik at jeg fr en god mageflelse igjen. Jeg er nok ikke helt der at jeg ikke har gtt p smeller med havne i situasjoner eller vre rundt noen som ikke er bra for meg, men jeg lrer for hver gang. Og jeg ser at etterhvert som en lrer seg  luke, s blir en ogs mer skeptisk til slippe noen til. 

Mange spr meg og jeg spr ogs meg selv og andre til tider, hvordan en kan g pent inni noe nr en allerede har kjent p en drlig mageflelse. Jeg tror p at nkkelen er tid og holde folk p avstand ei god stund, slik at en fr tid til fordye om dette er en person eller en situasjon en har noe gi eller har godt av vre i. Analyser situasjonen og analyser hva de sier. 

Mange av oss som har vokst opp slik, fr ofte en ta meg av andre holdning. Vi gir og gir og gir, men vi ender opp tomme selv. Ofte blir vi sittende igjen som et sprsmlstegn nr vi fr slengt fra andre at en aldri gjr nok ogs. Vi er ikke bra nok, vi snakker ikke godt nok og vi yter ikke nok. For slike deleggende mennesker s eksisterer det en sport som kalles peoplepleaser, der det yte ikke blir gitt verdi uansett. Jo mer du yter, jo mer m du yte. Men jo mer du yter, jo vrre behandling fr en. S en yter mer enn hva som er godt for en, men en str bare spinner i hjul likevel. Som en hamster i bur. Alle lovnadene fra de kan en ogs legge inni det samme hjulet, for det blir bare en reprise av brutte lovnader som en tror p i repeat style. 

Det er et ordtak som heter fool me once, shame on you. Fool me twize, shame on me. Det er ingen tvil om at den brer en sannhet, men hva gjr en? Istedenfor gi litt mer faen i hva som er drlig for deg, s bruker en den omvendt og gir litt mer faen i seg selv. Du kan liksgodt si: Fool me once, twize or twenty times-shame on me. 

En legger alt av ansvar for det andre gjr over p seg selv - om det er berettiget eller ikke. 

Om du skal g hele livet spinne hjul, s kommer du deg ingen vei. Det hjelper ikke vre aldri s snill om folk fortsetter trkke p deg. For en dag gr du tom, og da har du kanskje ikke deg selv engang som stiller opp for deg selv. 

Fordel tiden din der du setter 10 prosent p andre. 50 prosent p barna dine. Men la de siste 40 prosentene vre igjen til deg. For kunne yte noe til andre, vil du kun klare ved yte noe til deg selv. 

Nr jeg snakket med ei venninne i gr s kom hun opp med et ord som jeg synes forteller mye. Hun har brukt det i forholdet  sitt og det forteller meg bare for et godt forhold hun og mannen hennes har. For meg s ser jeg det for meg i alle situasjoner og det ordet kan bli et verkty for dere som lurer p om de som er rundt dere virkelig er slike mennesker som ville brukt det ordet. Jeg ber om at dere tar det til dere og tenker over betydningen av det ordet, for det er et ord som sammen med tid og avstand kan f en til yte mer bde for seg selv og andre som fortjener at du yter.  unne noen, om at jeg unner deg noe. Dette unner jeg deg virkelig.

 

God adventstid 

 

Leonora <3

 

03.12.2017

Det falske selvet

 

Nr en er sammen med en narsissist s er det veldig gjenkjennelig for mange som har vrt i disse relasjonene, oppdage at alt de hevder seg med er lgner. 

De er bedre enn alle, de kan mest og ingen br pdytte de meninger om ting. De selv synes at de er de mest utdanna individene de kjenner. De fremtrer hyggelige utad, men hjemme blir de til de strste monstrene f hadde innbilt seg at de var. 

Jeg hadde ikke blitt til noe, pstod han. Og nr vi mtte ssteren hans som vi skulle heie frem nr hun fikk fagbrevet sitt, s gliste han mens han kiket p meg og fortalte meg hvor lite verdi jeg hadde som ikke hadde utdanning. Det hjalp ikke forsvare meg, for siden jeg ikke hadde fagbrev s hadde jeg ikke s mye verdi som andre uansett. Han passet ogs p fortelle meg at barnet mitt ikke mtte g i mine fotspor, for s dum ville hun ikke vre. Jeg var jo ingenting iflge han,s det jeg hadde jobbet for grusla han med det samme i form av ord. 

Han fortsatte med fortelle hvor udugelige kollegaer jeg hadde, selv om jeg ikke kjente til de kollegaene som jobbet der han bodde. Men jeg er ikke i tvil om at de var dyktig og at det bare var hans mte rakke ned p yrket mitt. 

Nr jeg begynte med pusse opp huset, s skulle han ogs pusse opp hjemme hos seg selv. Fr jeg begynte, s skrt han over at han kunne s mye. Jeg trengte hjelp med min drlige kunnskap, s han skulle hjelpe meg. Det som jeg brukte timesvis p, ville ikke ta han mer enn en fjerdedel av tiden. Han fastsatte planer p hvordan jeg skulle gjre det, og selv om jeg sto p hele dagene, s klaget han s fort han sg hva jeg hadde gjort. Har du ikke gjort mer? Herregud s mye rot! Men en kan vel ikke forvente mer av en hobbysnekker  Jeg var til slutt s utslitt av alt som handlet om oppussing, men det som jeg gjorde var aldri bra nok for han likevel.  

Nr han endelig skulle hjelpe meg, s ble ikke jobben unnagjort p kort tid, slik han hadde forespeilet og skrytt slik av. Og jeg mtte passe meg for hva jeg sa, hvordan jeg sa det og ikke mene noe om noe. For da satte han seg ned, og avsluttet arbeidet. Nr jeg da fleipet med at tiden han brukte ikke var s langt unna meg, s kjeftet han og kunne fortelle meg at det var min feil at han hadde brukt s lang tid, fordi jeg ikke hadde vist han den respekten som han fortjente. I det ene yeblikket kunne han vre Dr Jekyll, for s forandre hele vremten sin og bli Mr Hyde. Jeg visste aldri hvor jeg hadde han, og det var nok derfor jeg godtok mer og mer. Den tosidige personligheten hans, gjorde meg til slutt mer og mer stille. Jeg sluttet dele ting med han og jeg sluttet etterhvert fortelle han om viktige ting. I mitt eget hode s nsket jeg skne han, for jeg trodde til slutt p han om at det var jeg som laget s mye drama i forholdet. 

Idag vet jeg hvor feil det var, og jeg ser han som den blla han er. 

Nr jeg gikk, s ble jeg ganske sjokkert over alt som jeg hadde blitt lurt til tro han p. Jeg hadde skjnt at noe var alvorlig galt med han, men jeg kunne ikke forestille meg hvor mange lgner jeg hadde slukt i lpet av forholdet med han. Alt fra de minste ting til de store, der han hadde lagt ut om forskjellige historier. Alt dreide seg om hvor stygge andre hadde vrt mot han, og han unnskyldte seg med det for mten han behandlet meg. Du vet jo at jeg bare trenger tid til stole p deg, nr jeg har opplevd s mye utroskap Var standard unnskyldningen han brukte med at jeg skulle tillate sjalusien hans. Men det ble aldri bedre. Sjalusien ble vrre og vrre, og det ble ogs alt annet han foretok seg med meg. Han var best i senga, og han lo hyt flere ganger over at han var den som mtte lre meg opp. Der ble han ogs mer krevende og jeg ble til slutt lei av den seksuelle appetitten hans. At han hevdet seg bedre enn meg med den viten at jeg tidligere hadde blitt seksuelt misbrukt og hadde problemer med visse ting, forteller meg bare for et sykt menneske han virkelig er. hevde seg selv i andre sine drlige opplevelser. 

Jeg har erfart at ingen kan eie mine flelser, og ingen skal f retten til kjre over de igjen. Mine opplevelser er MINE, og alt hva jeg har flt er rett for meg. Jeg har ogs erfart at en ikke skal tie, men at en skal snakke seg utav problemene. Dette gjr en for heale og for kunne legge ting bak seg. En tar med seg alle erfaringer en mter p i livet og en blir tffere for hver og en som en opplever.  Idag skal jeg derfor vise frem noen av hans evner som han skrt slik av, og avslre han for den han er. Jeg legger derfor ut bilder av arbeidet som han skrt av vre s dyktig i. Dette er viktig slik at dere som er i slike forhold, virkelig ser hvor ufattelig flinke de er til hevde seg selv uten at det ligger noe sannhet bak. Jeg ber dere vkne, og at dere ikke lenger skal godta at noen skal eie retten til behandle dere slik igjen. Se de, fl og erkjenn at du lever i ei boble av lgner som de har pdyttet deg!

 

N gr vi snart julen inn i mte, og denne julen ser jeg slik frem til. En jul der jeg kan gjre som jeg vil, mene hva jeg vil og en jul uten kjefting. 

For noen r siden s hadde jeg aldri kunne forestilt meg vre uten han, men i r s kan jeg ikke annet enn vre takknemlig for at jeg fr lov til vre meg selv, sammen med de jeg er s glad i. En fredelig jul har n ei betydning som betyr mye for meg. For det er ikke alle forunt ha det slik. 

 

Med nske om ei riktig fredelig jul til alle og enhver.

 

Leonora <3

02.12.2017

Freedom?

 

Jeg trodde oppriktig at jeg ville feire nr jeg fikk telefonen fra ptalemyndighetene om at jeg ble trodd nr det kommer til farens manipulering av mitt barn. Jeg trodde at jeg ville puste lettet ut og vre takknemlig over at de sg situasjonen for det den var.  

Men jeg finner ingen glede, heller ikke lettelse. For mitt barn er fremdeles fanget i manipuleringsgarnet der hatet fr gro. 

Likevel s slapp mange vonde tanker som gjorde at jeg nesten hadde en ut av kroppen opplevelse. Jeg grt mye. Ikke over at jeg ble trodd, men for alt helvete et menneske skal mtte tle. Og at en fremdeles skal vre ndt til vre vitne til at barnet sitt ikke fr den hjelpen som burde vre der.

 

En kan ikke forestille seg hvordan det er f anklager mot seg, som kommer av pur ondskap, formet av den andre forelderen og hans/hennes familie. Det er en konstruert plan som er satt i gang for delegge deg som menneske, der en jobber imot en dobbelt sorg-over seg selv og barnet som blir rammet.

Hadde jeg visst det jeg vet Idag, s hadde jeg handlet annerledes. Jeg hadde ikke inkludert faren i alle avgjrelser og jeg hadde sagt minst mulig. Men naiv som jeg var, oppfattet jeg ikke tegnene fr han og familien hans satte inn ndesttet som kom i form av anklagelser mot meg, med den hensikt i skvise meg ut fra mitt barns liv. Jeg var i den tro at en far for barnet mitt var viktig uansett hvordan han var mot meg, for ingen nsker at barnet sitt skal vokse opp uten. 

Jeg skjnte heller ikke at fars sskenbarn stoppet all form for bli hrt i barnevernet siden det var kollegaene hennes som var mine saksbehandlere. At jeg skulle be om hjelp s mange ganger, uten i det hele tatt skjnne at det hadde 0 hensikt overhodet-var absolutt ikke noe jeg foruts. Jeg slet meg totalt ut i prosessen, uten i det hele tatt bli hrt. 

Jeg prver si til meg selv at jeg ble trodd av ptalemyndigheten og prver kjenne p en form for lettelse, men alt jeg fler er avmakt. 

I form av denne prosessen s har det lrt meg noe viktig. I alle mine r s har jeg alltid ment at en skal tro p barnet. Men etter hva jeg har erfart av  manipulering, s kan jeg dessverre ikke si at jeg alltid tror p barnet lenger.

Dere som vet hva manipulering er, vet akkurat hva jeg mener. Dere har erfart det, og dere har flt hver en smerte i kroppen slik jeg har flt. Alle tanker som raser, og ptsd?n en vet at en har men ikke har trt diagnostisere. All den smerten slike deleggende mennesker lever av, ramme noen med vitende og vilje. Den smerten som barnet m bre med seg videre. Forvirringen, hatet og de konstruerte minnene de pfrer. 

Ei sak har alltid to sider pluss den rette, men i vre tilfeller s fordobles de sidene alt ettersom hvilken teknikk manipulatorene bruker. 

En skulle tro at det i vr tid var mennesker innenfor barnevernet som tenker barnet  i dag. Den troen har jeg mistet, for hos oss har de tenkt kollegial sttte fremfor den som trengte hjelp. Det barnet, MITT barn som mtte slite i mange r fordi de valgte feil fokus og ble aper til manipulatoren og hans familie. Mitt barn som sliter enda.

Jeg skulle nske at jeg hadde nok tillit til tro p at barnevernet tenker barnets beste i de fleste tilfeller, men jeg har erfart hvordan de virkelig opererer. Hvordan de synser, juger og vrenger. 

Slik samfunnet har blitt s ser jeg dessverre for meg at mange unge vil bli tidlig ufr, psykisk syke, uten utdanning og delagte. Fordi barnevernet ikke innehar kompetansen de br eie eller mangler ressurser, og fordi de velger hvem det er lettest tro p. Uansett hvilken rsak de gjemmer seg bak, s er det omsorgssvikt satt i system.  Jeg sier strengt talt ikke at alle har det slik, for et barnevern er viktig. Men veldig mange har erfart det som vi har erfart. Et barnevern slik det er Idag, fungerer ikke og ingen blir ansvarliggjort for det de gjr heller. Egentlig kan en nesten kalle det litt tragikomisk nr en tenker p hvor lenge det tok oss fr vi skjnte at vi var manipulert, mens et barnevern ser ut til bli det med det samme. 

Jeg valgte selv be barnet min om pakke kofferten sin. Jeg valgte selv sende barnet mitt inni lvens hule der hjernevasking opererer p hyt niv. Hadde jeg visst det jeg vet Idag, hadde jeg valgt annerledes. Det til tross for at vi ikke fikk hjelp, for da hadde jeg i det minste hatt en sjanse til bevare noe i det barnet som jeg kjenner. Der han/hun kunne inneha egne meninger og ta sine egne avgjrelser p hva som er rett og galt. 

Altfor mange barn lever med en manipulerende og deleggende forelder, og det uten at noe i systemet blir gjort for hjelpe de. Verken barnevern, ptalemyndighet  eller andre ser ut til forst hva manipulering koster barnet. En blir bare bedt om g videre til en annen instans, der det samme skjer: med tale for dve rer. Nr et barn er spass manipulert, s hjelper det ikke nr systemet ikke ser og ikke vet hvordan de skal hjelpe. Barnet ender opp med bli ofret fordi systemet ikke fungerer. 

Nr det kommer til sekter i dag, s er barnevernet der og setter betingelser for at et barn ikke skal bli rammet og fle seg utenfor med tanke p andre barn. Hvorfor blir ikke det samme gjort i slike tilfeller?

Er vi s naive at vi velger tro at noen ikke kan vre i stand til pfre noen en slik skade, eller er det fordi en er i ledtog med manipulatoren?

 

Skolen har ogs et ansvar flge. Se barnet fremfor deg og ikke bare godta at et barn i en slik situasjon snakker med egen tunge. Lytt til alle forklaringer et barn kommer med og hr hva som blir sagt og analyser det akkurat slik det er. For er barnet rammet, s ser en gjerne at en manglende virkelighetsoppfattelse er til stede. Forskjellige historier om det samme,  fordi barnet blir forvirret av lgn og manipulasjon og ved mtte passe seg for det de sier. En mal manipulatoren har lagt men som er vanskelig for et barn st i over tid. 

Vi svikter barnet om vi ikke evner se og ta barnet utav den deleggende relasjonen! 

 

Idag kom julegaven jeg hadde bestilt til barnet mitt i posten. Jeg kommer til pakke det pent inn og gi det i julegave, men jeg vet ogs at det blir med det. Jeg vil ikke f noen som helst respons p det jeg har gitt. 

Jeg vet hva JEG nsker meg mest av alt. En klem av barnet mitt som jeg kunne leve lenge p. En der jeg kunne fle at det fremdeles fantes hp om at den barnet mitt virkelig er, finnes der enda. Men den klemmen m jeg nok bare drmme om, for barnet mitt er lst i en situasjon som ingen er i stand til hjelpe han/hun utav. 

 

Leonora <3

02.12.2017

Vg vre deg!

 

En visker ut deler av seg selv nr en er i en  relasjon som er drlig. Nr en har gjennomskuet hvem en er i relasjon med, s er en likevel ikke sknet fra bli rammet p nytt. Dette er nok den aller strste grunnen til at en ofte tar p seg skyld om noe gr galt i andre relasjoner. Slutt med det! For uansett hvilken relasjon en er i s fritar det ikke den som prver ramme deg igjen p noen som helst mte. Det kan vre den en er sammen med, barn, kollegaer og skalte venner. 

Jeg bruker si til folk at de skal flge mageflelsen, men likevel velger mange overse sm signaler p at ting ikke gir en den riktige mageflelsen. Jo fr en hrer p mageflelsen, jo mer blir en mottagelig for aksjonere mot den eller de en fler dette om ogs. Der har jeg heldigvis kommet et stykke p vei. Om noe fles feil og jeg fr den evinnelige drlige vibrasjonen, s handler jeg n i motsetning til fr. For tillate skurringer som andre pfrer deg, er undergrave deg selv fremfor andre. 

Jeg merker at jeg pner meg opp p flere mter enn jeg hadde trodd var mulig, og jeg blander ikke lenger skuffelser sammen med avslringer. N fr jeg heller flelsen av mestring, og jeg kjenner at jeg blir enda mer kjent med meg selv. En trygg og god flelse,  som gir meg en indre ro p at jeg faktisk er i stand til lese andre mer n enn jeg noengang har erfart tidligere. Vi er alle forskjellige, men sette ned foten for hva en tillater er srdeles viktig. Det handler nemlig om ditt liv, din moral og dine prinsipp. Ingen skal ha tillatelse fra noen, og aller minst deg selv- til nekte deg den heller. 

 

Om en ser for seg en prve en skal gjennomfre. Ofte feiler en p prven fordi en ikke har selvtilliten nok til skjnne at en klarer det. S tar en gjerne med seg den drlige selvtilliten videre og kanskje en legger igjen en bit av seg selv ved hver eneste plass en gr. 

Vi har ikke mer enn dette livet til utrykke oss og til skjnne hva som er meningen med vr egen eksistens. Hvorfor skal en da kaste det bort med g forsiktig i drene og vre s redd for feile hele tiden?  Er det en gruppe mennesker som jeg beundrer s til de grader, s er det mennesker med Asberger diagnoser. Noe mer rlig enn hvordan de utrykker seg angende meninger om andre, skal en lete lenge etter. Noen ganger kan det bli sett p som frekt og freidig iflge samfunnsreglene, men det er s befriende deilig hre p mennesker som sier ting rett ut uten legge noe imellom. Fra mitt ststed s er det vi som br lre noe av de, og ikke omvendt.

Hvorfor skal en legge puslespill hele livet og ikke prver bevare bildet slik at ikke alt m pusles p nytt hver eneste gang? Det er helt normalt at livet ikke alltid er en dans p roser, men det handler ogs om innstillingen en har. Det handler om hvem en omgir seg med og det handler om hva du gjr med det. 

Alt er ens eget valg og ens eget ansvar for flge opp seg selv. Alt en gjr fr ogs ringvirkninger, i form av gode eller drlige ettervirkninger. En SKAL lre, men en velger selv hvor lenge skolen skal vare fr en kan nyte gode relasjoner i alle aspekt av livet. Tenk s fantastisk det hadde vrt om en kunne lagt EN puslespill bit en og annen gang! Det kan du ogs, men du m nske det selv ved trre sette ned foten for hvordan du vil ha livet ditt. 

Begynn i dag, aksjoner i morgen. 

Definisjonen p hva styrke er, er det kun du som velger.

 

Leonora <3

 

Vg vre rlig

vg vre fri

vg fle det du gjr

si det du vil si.

Kanskje de som holder munn

er reddere enn deg?

Der hvor alt er gtt i ls

m noen pne vei.

Vg vre srbar

ingen er av stein.

Vg vise hvor du str,

st p egne bein.

Sterk er den som ser seg om

og velger veien selv.

Kanskje de som gjr deg vondt

er svakest likevel?

25.11.2017

Ufortjent kjrlighet? 

 

Mange av oss setter sprsmlstegn til hvorfor vi godtok s mye som vi gjorde, uten helt komme til bunns i hvorfor. Vi ser at de behandlet oss drlig, og vi anerkjenner det ogs med ta bort aksepteringen og tillatelsen til at de kan behandle oss slik igjen. Men har en da sett hele bildet for sprsmlet som vi stiller oss? 

Vi hrer om de som ikke klarer forst hvorfor de ble s lurt, fordi de ble oppvokst i trygge rammer som sm og derav ikke har den pvirkningen som andre av oss har erfart med f det inn med barneskjeen. 

Jeg har erfart voksne mennesker som skryter den ene forelderen opp av dage, mens de opplevde at den andre forelderen hadde store problem nr det kom til mte en forstelse de trengte som barn. Men nr en graver litt mer p bunnen s kommer det ofte flere ting frem, som faktisk fr de til tenke annerledes om sin egen barndom. En klarer ofte ikke vedkjenne seg sannheten s en gr tilbake i samme spor med heie frem den ene forelderen, av den enkle grunn at de ikke ser ting en har blitt utsatt for. Eller kanskje ikke nsker se for de tviholder p den forelderen som kanskje er hakket bedre enn den andre. For mange fles det skamfullt erkjenne hvordan ting virkelig har vrt, s en unngr ofte det som faktisk kan vre med p heale en selv videre. Mulig er det en medvirkende rsak for noen av oss, til at en gr inn i det ene drlige forholdet etter det andre. Fordi en lever p illusjoner og nsket om bare bli elsket. 

Jeg mtte forleden ei jente i midten av tyverene. Jeg kjente henne ikke, men jeg hadde snakket med henne et par ganger. Ene dagen som jeg traff p henne, s hadde hun bursdag. Vennene nsket gjre litt stas p henne og de ba derfor alle som var til stede om bli med p en bursdagssang. Med den gode intensjonen vi hadde, s hpet vi selvflgelig p at hun ville sette stor pris p det. Selv om vi sg at hun gjemte hodet mellom fingrene og faktisk grt, s sang vi videre. Vi tenkte som de fleste sikkert ville trodd, at hun bare ble rrt av sangen vr. Jenta fikk litt senere et sprsml om hun hadde ftt bursdagsgaver og hun konstaterte at hun hadde ftt et par redobber den morgenen. S koselig da, svarte en henne. Svaret hun gav, kom overraskende p den som svarte henne og jeg kunne ikke annet enn kjenne meg igjen i henne. Nei, det var det ikke for jeg hater at noen skal gjre noe for MEG! Sa hun. Hun fortalte videre at ingen fikk tillatelse til gi henne noe til verken bursdag eller jul. Hun forklarte at hun synes det var ubehagelig at andre mtte tenke p henne. 

Mens jeg satt der og hrte p henne, s kjente jeg p klumpen i halsen, og tanken slo meg: Hvorfor skulle denne jenta som var s strlende vakker og som eide en karisma mange ville misunt henne, fle seg s lite betydningsfull? Hvorfor skulle hun fle det ubehagelig at noen tenkte p henne? 

Da jeg selv var barn s husker jeg hvor lei meg jeg ble hver eneste 17 mai. Nr julen nrmet seg og julestemningen kom over de fleste, da lukket jeg meg og jeg ble deprimert. Jeg grudde meg til slike dager og den gangen s skjnte jeg ikke hvorfor, men i dag har jeg en helt annen forstelse. Jeg hatet at alle skulle smile de dagene, nr de ikke kunne smile like mye andre dager. For meg s ble det satt opp en fasade og jeg taklet det med bli deprimert og ved lukke meg. Det var ikke fr i voksen alder jeg begynte sette pris p at noen gav meg noe. Jeg ble selvflgelig glad for gaver jeg fikk fr jeg ble voksen, men likevel lg den samme ubehagelige flelsen som denne jenta beskrev for meg, til bunns i meg ogs. 

Som voksen ser jeg at dette er traumer, men som jeg aldri hadde noen forutsetning for skjnne den gangen. Med tanke p denne jenta s kan det hende jeg har bommet fullstendig, men hvorfor kjente jeg meg selv igjen i henne da? 

gi noe gjr en med gi av seg selv, og ikke ved gi ting som faktisk ikke har noen som helst betydning nr en ser det hele bildet. Nr du mter et barn eller en voksen som ikke ser ut til sette pris p det de fr eller i det hele tatt det du gjr for de, s vil jeg at du skal ta til deg det jeg nsker formidle med dette innlegget. 

 

Hvordan kan et barn lre seg vre takknemlig for det de fr, nr du som forelder ikke har lrt de hva kjrlighet er? Forteller du ditt barn at du er glad i de hver dag? Gir du de en klem og viser de det med handlinger uten lommebok? Eller gjemmer du deg bak unnskyldningen om at du ikke ble oppdratt slik selv og derfor bare klarer vise de det p din egen mte? Hrer du egentlig hva som blir sagt med den setningen? Jeg m elske deg p min mte? 

Om du fr barn til verden s har du ei plikt som forelder, og den aller strste plikten er gi de kjrlighet! Det finnes ingen unnskyldninger for la vre si til barnet ditt at du er glad i han eller henne. Heller ikke gjemme deg bak unnskyldninger om at du ikke er en klemmer. 

Som voksen s tror jeg at det var en medvirkende rsak til hvorfor jeg havnet i s mange drlige forhold, for jeg hrte det bare fra den ene forelderen som sjelden var til stede. Jeg kan ikke forst at en som forelder ikke skal klare si til sitt eget barn at de er elsket. Jeg kan med hnden p hjertet fortelle at jeg har ftt hre jeg bryr meg om dere to ganger i lpet av livet mitt. 

Jeg kan ikke akseptere at foreldre som har den holdningen, kan mene at de eier retten til oppdra et barn. Omsorgssvikt kommer i mange former, og dette er den strste. Hvem har gitt deg retten til si til ditt barn at du bare kan elske de p din mte? For det er nettopp det du sier nr du som forelder kan f utav deg noe snt. Din plikt som forelder er elske barna p deres mte, deres premisser og i deres arena. Ikke DIN men deres! 

 

Og til dere barn som fler det slik:

Du skal ikke vre ndt til g rundt mtte sprre om bli elsket. Det er en rett du fikk den dagen du ble til

 

Leonora <3

 

18.11.2017

Forkledd vold 

 

Selv om jeg virkelig lever n uten psykopatens nedbrytende tilstedevrelse., s er det flere ting som gir meg en aha opplevelse. Det gjr s godt forst spillet hans, men likevel s gir det meg en skamflelse p at jeg burde skjnt hvor gal han virkelig er. Etterhvert som en fungerer igjen, s er det flere situasjoner jeg virkelig skjnner betydningen av n, enn hva jeg gjorde da jeg stod midt oppe i det. Da var jeg bare forvirret over alle hans utbrudd og hele hans vremte mot meg og andre. 

Det slo meg da jeg las en artikkel om at en overgriper skjuler volden ved si det var jo bare p tull! 

Jeg husker s godt hvor mange ganger han slo s hardt han kunne mot meg. Nr jeg tok igjen s tente det noe i han slik at han fikk lekeslss enda mer. Jeg mtte skjnne at om han var en virkelig overgriper s ville ikke overgriperen sl mildt og sknsomt, s det mtte virkeliggjres iflge han. Jeg var bl flere ganger og spesielt p armene og bena. Han lo nr han skjnte hvor vondt jeg fikk og fortalte meg hvor hplst jeg selv slo. Jeg ville ikke ha noe stille opp med om en overgriper ville overrumple meg, og det var hans unnskyldning for sl meg p tull videre. Om det hadde stoppet der s kunne en kanskje sett for seg at han snakket sant, men det stoppet ikke med meg. Han gjorde det samme mot sin egen snn. Mine barn og hans datter lot han slippe billig unna, og det var vel kanskje derfor jeg ikke skjnte helt hva det var jeg sto oppe i da. 

Jeg husker at jeg sa til han at han kunne ikke sl s hardt mot sin egen snn, selv om det var for lre han grep som kunne vre nyttig. Han var den voksne og mtte derfor vre mildere nr han lekeslss. Han irettesatte meg og sa at han nsket ikke f pyser til barn, og at han mtte forberede snnen p det virkelige liv. Snnen fikk vondt flere ganger, men han grt sjelden. Han tok seg bare til armene etter slagene. Han selv fikk ei mine,  et ansiktsutrykk som jeg ser n i ettertid var en form for hning av snnen fordi han fremdeles var sterkere enn han. Det var som om det tente noe i han nr han fikk lekeslss eller utkonkurrere snnen, meg eller andre med et spill eller en konkurranse. 

Nr vi var p et tivoli en gang og vi gikk inn i en attraksjon der en skulle skyte p spkelsene som kom imot oss, s havnet jeg ved et under p frste plass. Jeg var jo s redd, s jeg skjt i vilden sky. Det samme gjorde de andre som var sammen med oss s de endte hyt oppe p listen de ogs. Han var ikke med p listen over beste skyttere og det gjorde sikkert noe med han siden han hadde besttt jegerprven og hadde skrytt til meg over hvor flink han var til skyte. Det var noe galt med pistolen min! Klaget han nr vi kom oss ut fra attraksjonen. Jeg trodde med en gang at han tullet, men han var dnn seris. Vi hadde vunnet over han fordi det var noe galt med pistolen hans! Han gav seg ikke med det heller og jeg husker hvor overrasket vi var over at han var en s drlig taper. 

Om det gjaldt andre spill, som han sjelden spilte sammen med meg og barna, s var det ikke snakk om la noen vinne over han. Han var en ener i hans egne yne og en som kunne alt bedre enn alle andre. Uansett hva det var, s kunne han best. Idag nr jeg ser p huset mitt og ser de f tingene han orket hjelpe meg med, s kan jeg ikke annet enn riste p hodet over hvor dum jeg var som trodde p han. For s mange feil p det lille han gjorde, gjort av en som pstr han kan alt er ganske s sjokkerende. 

Men feilene skal f vre der enda, som en stor pminnelse om at jeg faktisk var s heldig slippe fri.

 

Your silence is their greatest weapon

 

Leonora <3

 

 

14.11.2017

Karusellens runddans og apelek

 

Vi som har erfart mennesker med personlighetsforstyrrelser  i nre relasjoner,  vet hva vi snakker om nr det kommer til illusjoner. 

Alt hva vi levde i og hvordan vi sg ting var en del av den illusjonen. 

Jeg har lagt merke til hvor mange flere opplevelser og situasjoner som er bygd p det samme. Slike ting vi mter p hver eneste dag. 

En gr med en illusjon om at andre ser en, og at de forstr situasjoner du har vrt i og aksepterer deg som menneske. Legger du faktisk merke til smting rundt deg eller er det bare slik at du lever i din egen lille illusjonsboble? 

 

Si at du f.eks har to plsemakere ved siden av deg. Du kjenner begge, men alt du tenker p er plser. Du er sulten og trenger mat i magen! Du regner ut hvor mange kronestykker du har i lommen og nr du har regnet ut antallet s velger du den av de som det er billigst handle med. Nr du har kjpt plsen s legger plsemakeren som du ikke kjpte plse med merke til at du har vrt hos konkurrenten. Han smiler til deg men det blekner s fort du har gtt forbi. Du er blottet fra alt annet rundt deg enn den plsen, for du tenker kun mat. Du aner ikke at det er noen som har noe imot din avgjrelse p en s enkel ting som en plse. Plsemakeren du kjpte plse fra har ftt mer cash i kassa og fler uungelig noe hovmod ovenfor den andre plsemakeren fordi du valgte han. Den andre plsemakeren tapte penger og fler derfor litt p irritasjon og misunnelse. Dette er en situasjon du derimot glemmer ganske fort. Men br en glemme alt rundt seg med lukke ynene og bare gi faen? Det kan bli en dyrekjpt erfaring som har gtt fra bagateller som en plse til noe helt annet.

Se for deg en hvilken som helst situasjon du kan havne i, der det alltid er en negativ part og en positiv. Nr det kommer til grupperinger i hvilken som helst arena i livet ditt, s finnes det alltid noen som hevder seg og de som trekker seg mer tilbake. Skal en lre seg hvordan en kan unng den negative parten da m en pne seg mer ved lytte og med observere. 

Nr en gr p tivoli s smiler en lykkelig om en er s heldig vinne en bamse. Folk applauderer og gir deg nesten en high five fordi du vant. Du selv blir enda mer gira over prve lykken igjen, og bang! Lykken str deg bi og du vinner bamse nr to. Hvem hadde trodd at du kunne vinne en til? Du legger merke til at med bamse nr to s applauderer ikke alle som gjorde det frste gangen, og du ser at den som gir deg bamsen heller ikke er s glad som da han gav deg den frste bamsen. Vinner du en tredje gang, s kan jeg garantere at de som gir deg den tredje bamsen mest sannsynlig nsker at du gr. Du har ftt med deg at det n er enda mindre applaudering enn de to gangene tidligere og du legger merke til noen mlende blikk. Din mening om hva glede betyr for DEG, trenger ikke bety noe som helst for andre. Men du velger heller tro p denne illusjonen, enten fordi du ikke ser hva som virkelig er rundt deg eller fordi du rett og slett har sluttet med bry deg om hva andre mener. 

 

Forestill deg n at du gr p tivoli hver dag. Hver eneste gang du er der s vinner du like mye. Den applausen du fikk mte de frste dagene har n gtt over i verbale utrykk. 

 

Etter noen mneder s er de dritlei av se noen som har s stor vinner lykke. Hvorfor ikke meg? Hrer du bak ryggen din.

 

Etter et halvr s har baksnakkingen gitt seg og det er n enda flere som nsker si ting til deg, men de gir deg de n direkte og verbalt. Hvorfor er du her egentlig? Du kan jo la noen andre f prve vinne noe ogs! Roper de. N er det ikke bare dritt at du vinner, men n er det ogs din feil at andre mennesker ikke har vinnerlykke. 

 

Etter sju mneder s ser de at det ikke hjelper snakke til deg med holde deg unna, s n er det ikke bare verbale ord og utrykk du fr slengt fra flere. Det gr jo for svarten ikke ann f deg til hre engang, nr de har fortalt deg det s mange ganger at DU er skyld i andre sin ulykke! N gr de fysisk til verks. De slr deg for holde deg unna.

 

Etter noen uker borte s inviterer de deg til tivoliet igjen. Det var jo litt action nr du var der likevel! Du blir usikker p om du skal fle glede nr du vinner bamsen nok en gang. Med slengbemerkningene deres s tr du ikke prve deg p en bamse til, s du tar den ene du vant under armen og gr. Mens du gr s blir du spent ben p. Du kaver deg opp, plukker bamsen med deg og gr hjem.

 

Neste dag s ringer det p dren din. Da kommer det en mann med en bamse til deg. Han sier at han savner se deg p tivoliet og at han nsker at du skal komme tilbake. Det var jo snilt, tenker du. Kanskje de angrer p hvordan de har oppfrt seg?

 

Dagen etter gr du tilbake. Nr du vinner bamsen s str det ei du kjenner godt som tar den fra deg. Du gr derfor skuffet hjem igjen uten bamsen.

 

Samme kveld str damen som tok fra deg bamsen p dren din og sier at hun angrer seg. Hun visste ikke hva som gikk av henne og hun nsker gjre det godt igjen! Hun lover bot og bedring om du bare kommer tilbake til tivoliet. 

 

Du gr p tivoliet igjen. Du er ved godt mot selv om du er spent i hele kroppen. Du hper likevel hun mener det denne gangen, for n begynner du bli sliten og sliter med finne tilbake igjen til den samme gleden du hadde fr da du gikk p tivoli. 

Denne gangen kommer du ikke hjem. 

 

Hvor ofte skal du g inn i den samme rund dansen med kun et hp om at ting kanskje bedrer seg? Stopp karusellen og g av, og skap deg et liv som du fortjener. En dag kan det faktisk vre for sent!

Se p mennesker rundt deg, hvordan de virkelig er nr det gr bra for deg. Hr hva folk sier til deg. Gr de tilbake p lovnader eller sier de en ting og med handling gjr noe annet? Slutt bagatelliser at andres ord egentlig ikke betyr s mye, for nr alt kommer til alt s betyr lovnader en hel del. Det forteller ganske mye om karakteren i et menneske og det du fremover vil f erfare videre fra det mennesket.

Lever du i en illusjon eller er ting slik du virkelig ser de? 

 

Leonora <3

 

12.11.2017

Flg din egen vei.

 

I mange r s tok jeg meg selv flere ganger i ta til meg andres meninger p hvem jeg var. Jeg ble lei meg for at andre hadde slike tanker og jeg gikk inn i meg selv og vridde p alt som tilhrte meg, av bde meninger og flelser. S mange bekymringer over min egen eksistens fordi noen alltid skulle mene noe om en og hvorfor jeg handlet slik jeg gjorde. Bekymringer som jeg burde lagt fra meg med det samme, fordi det andre mener definerer ikke meg som menneske.

 

Jeg ser Idag at med min tvil som menneske s var jeg et lett offer for folk med personlighetsforstyrrelser. Jeg ser at selv om jeg utad viste meg sterk, s var jeg svak nr det kom til hvem jeg var. Jeg har tlt mye, og har ftt ptvunget mye vondt, s slik sett har jeg alltid vrt sterk. Men uansett hvor bra jeg hndterte situasjoner som krevdes av meg, s var jeg likevel s utrygg p meg selv fordi andre fikk tillatelse til definere meg. 

Alt fra hvordan jeg skjrte brd, til hvordan jeg gikk kledd i butikker, og hvordan jeg i det hele tatt snakket. Alt var definert av mennesker som ikke ville meg vel. 

Forvirringen over g fra vre drmmekvinnen, til bli den hora som de   mente at jeg var. Venner som jeg naivt nok trodde var der for meg, men som var av samme typen som de jeg valgte som kjrester.  Familien p farssiden som trkket over oss barna selv da vr far levde, med late som om vi ikke eksisterte. En egoisme som videre skulle trkke p oss ved prve frata oss arven da vr uteblitte farmor dde. Manipulerende og selvopptatte mennesker som utad virket s gode og snille. Mange skuffelser, trodde jeg. 

 

Nr en kommer opp i flere situasjoner der folk viser hvor lite verdi du har som menneske, s er det ikke rart at en begynner tvile p egen eksistens. Nr en da mter p noen, s blir en bare takknemlig fordi noen klarer elske en. Nr en hrer hvor vanskelig en er, s setter en heller ikke s mye tvil rundt det lenger. Vi blir opphengt i at det m vre noe galt med oss siden s mange trkker p oss. Dermed gr en aldri utav tiltrekningen en har til slike deleggende mennesker. 

Folk er s opptatt av at en skal lre ta imot kritikk, at en skal flge alle normer for hvordan en skal vre som forelder, barn, venn, kjrest og kollega. Til en viss grad er det bra lre seg andre mter gjre ting p, men ikke nr en mister sin egen stemme og sine egne verdier opp i det hele. Om noen plegger en det, da vet en hvem en har med gjre. Jeg mener ikke at kritikk bare er usunt, langt ifra!  Vi m bare lre oss gi ros i samme grad som vi kritiserer. 

Jeg var flere r alene for prve finne meg selv. Jeg visste at jeg nsket snu p hvem jeg tiltrakk meg og som kun ble opptatt av forandre p meg. Sjokket var derfor stort nr jeg fant ut at jeg gikk inn i det samme nok en gang, og det til og med i en som var mye vrre enn de andre. Det tok meg nesten fire r fr jeg gikk, men Idag vet jeg at jeg trengte de fire rene med han. Ja du hrte riktig, jeg trengte de fire rene med deleggelser for finne meg selv.  

Jeg var s langt nede til slutt at jeg ikke skjnte hvor ulykkelig jeg var. Jeg hadde gjennomgtt s mange overgrep fra andre fr jeg mtte han, som jeg aldri hadde bearbeidet slik jeg trodde at jeg hadde. Nr angrepene hans startet s var jeg derfor i en nummen tilstand som gjorde meg handlingslammet. Den psykiske mishandlingen ble brutal. Den fysiske som han utfrte ovenfor meg og hans egen snn, klarte han overbevise meg om at det ikke var meningen. Heller ikke da han voldtok meg klarte jeg definere det som overgrep. Jeg satte ingen stopper for han nr han gikk videre heller med fortsette delegge meg. Jeg tillot selv om jeg med ord protesterte. 

Frst nr jeg gikk s fikk jeg kraftige reaksjoner p hans overgrep. Flere tiltalls reaksjoner p panikkanfall og angst. Alle rene, ikke bare med han men det som jeg hadde gjennomgtt med andre kom opp for fullt. Jeg var p bunnen.

 

Samtidig som jeg var p bunnen s flte jeg ogs en enorm lettelse. 

Jeg mtte lre meg kle meg igjen, at det var greit kle meg slik som jeg nsket. 

Jeg mtte lre meg snakke igjen, men med min egen stemme. Jeg mtte lre meg g inn i en hverdag uten hre kritikk. Jeg mtte lre meg at jeg faktisk kunne gi meg selv tillatelse til at jeg kunne tilbringe tid med venner og familie igjen. Ingen drlig samvittighet, bare tillatelse til vre bare meg.

De rene som jeg var alene fr jeg mtte han, der jeg skulle lre meg ikke tillate. De fikk jeg endelig!

 

Til tross for at han prvde delegge meg, s gjorde han meg faktisk sterkere. Terskelen for hva jeg tillater fra bde venner og kjrest er minimal. Jeg kutter tvert jeg ser urlighet, falskhet og jeg sier det til de ogs fr jeg sletter de fra livet mitt. Etter alle rene kan jeg fle igjen. Jeg kan vre meg og jeg elsker meg selv mer og mer. Jeg digger den dama som jeg ser i speilet hver morgen. Den dama som er en av de sterkeste jeg kjenner. Den dama som til syvende og sist sto opp for seg selv. 

 

Finn frem til hvem du er, og vit at det du gjr er det ingen andre som gjr. La aldri andre definere hvem du er, og vit at du handler rett utifra hvem DU er. Lag din egne grenser og fortell folk som behandler deg drlig at de ikke har din tillatelse. Den unike deg er s undervurdert! 

 

Elsk deg selv for alt du har vrt, og for alt du kommer til bli 

 

Leonora <3

 

 

05.11.2017

Fakeness

 

Tidlig i forholdet s var jeg opptatt av det overnaturlige. Jeg har alltid likt lese om horoskop og jeg hadde bde dyrekort, tarotkort og jeg studerte det kinesiske horoskopet. Jeg husker at jeg spdde han og at jeg fortalte om meg selv utifra eget horoskop. Han begynte selv lese om  horoskopet i avisen hver eneste dag, for han skjnte hvor glad jeg ble av at han gav det jeg likte s godt et forsk. Men etterhvert s la jeg det bort, for han endte plutselig opp med hate alt som jeg likte av det overnaturlige. Det hadde med djevelens verk gjre, som han kalte det. Dette husker jeg at jeg tenkte mye p, og jeg skjnte ikke da hvor rart det egentlig var at noen skulle vise s kraftig interesse for en ting som jeg likte, for s miste totalinteressen med f det bort. 

Nr jeg tenker tilbake s fikk han allerede da en viss kontroll over meg, uten at jeg var klar over det. Nettopp p grunn av at alt jeg fortalte om meg selv utifra horoskopet, s lagret han informasjonen om meg. Ikke slik normale par gjr, men p en slik mte at han senere ville vite akkurat hvor han hadde meg. Jeg har alltid vrt pen av natur og jeg har aldri skjnt at ved vre s pen, s gir jeg tillatelse til at noen kan bruke det mot meg. 

I sitt eget hode hadde han en checkliste og de to siste rene trodde han at han kjente meg for den jeg var. Han satte seg opp ei mening om hva jeg mente om ting, s det hjalp til slutt ikke hva jeg forklarte, for han kjente meg, sa han. Den lille biten som var igjen av meg til slutt, den ble aldri hrt eller forsttt. For han visste hva jeg tenkte fr jeg i det hele tatt fikk protestert. At det var feil spilte ingen rolle, for han hadde manus klar i sitt eget hode p hvordan jeg skulle reagere, hva jeg skulle si og hvordan jeg skulle si det. Iallfall trodde han det. 

Det som har sltt meg etter forholdet med han, er at jeg har gtt penlyst inn i samme fellen med de som jeg har mtt hele livet. Dette kan vre venner, bekjente eller andre som en tror en har felles interesser med. Flere situasjoner og observasjoner av folk som jeg kjenner har gtt mer i roten p meg n enn tidligere. Jeg ser mer n enn hva jeg gjorde fr, for de konstante varsellampene er p hele tiden. Fr overs jeg drlig mageflelse, i tillegg til handlinger som ble gjort av de som jeg kjenner og bekjente av meg.

En skal stole p mageflelsen er noe jeg n konstant flger og den slr sjelden feil. 

Da jeg gikk, s var det regelrett p instinkt jeg tok opp samtalen. Min eneste agenda bak det, var at han fikk erfare selv hvordan han snakket til meg.  Jeg husker at jeg tenkte dette makter jeg ikke mer og tok opp telefonen og slo nummeret til moren min med en enkel beskjed N reiser jeg hjem! Jeg nsket ikke lenger vre i dette deleggende og selvutslettende forholdet. Likevel s prvde jeg f ei avslutning som ble bra bde for barna og oss, men manuset hans p hva jeg endte opp med gjre, feilet for frste gang. Jeg visste at dette var ddfdt, og at det var p tide g hver vr vei, uansett hva han ville overtale meg med denne gangen. Selv da han testet meg nr jeg holdt p pakke, s var jeg ikke til rikke i min avgjrelse. Han gikk fra vre hard og myk p samme tid og jo mer bestemt jeg var, jo mer hard ble han. 4 r bortkastet, husker jeg at jeg sa, der hans svar var at han hadde hatt problemer med vre nr meg det siste ret. Han hadde nrmest spydd, hnet han meg. Grunnen til at han trykket p mobilen like fr han fortalte det, gikk opp for meg noen mneder etter at jeg gikk. Han visste at jeg hadde tatt opptak av han, s for han ble det viktig vise andre at det faktisk ikke var jeg som nsket g, men han. Han iscenesatte derfor sitt eget manus, siden jeg ikke sg meg villig til vre den statisten han pla meg til vre lenger. 

 

Slik er det n med andre jeg har kjent ei stund, eller som jeg blir kjent med. 

Jeg velger selv hvem jeg nsker skal vre en del av mitt liv, og det er slettes ikke en hndfull slik jeg hadde fr forholdet med han. 

Idag ser jeg hvem som er mine venner. Hvem som stiller opp for meg med handlinger og er den de utgir seg for vre. Jeg tror ikke lenger p at fordi en er venner s er en sknet for at de viser en annen side av seg selv s fort de gr ut dren min. For alle har ikke gode intensjoner, verken av de jeg har kjent ei stund eller andre som jeg er bekjent med. 

 

I alle fornedrelser som jeg erfarte i forholdet med han, s gikk likevel fornedringer over til styrke p en god del felt i livet mitt. For i dag ser jeg hvem som holder hnden min stdig gjennom alle mine avgjrelser og gir respekt til hvem jeg er og hvem som ikke gir det. 

Jeg kaster ikke lenger fra meg alt for personer som jeg fr en drlig mageflelse av. Jeg sletter de fra livet mitt og ser de som den fremmede de virkelig er. vite hvem som er ens venner har i bunn og grunn ikke med alder gjre, det har med erfaringer en gjr seg og at en flger hva som fles riktig. En trenger ikke dele seg opp for noen som helst i livet, for det er ingen hemmelighet at det misbruket en har blitt utsatt for tar tid og krefter fra en til tider. En trenger tid til forst at noen er s ond som en har opplevd de og en trenger tid til heales. Men de dagene der kreftene er tilbake igjen, da br en bruke de godt. bruke de dagene p mennesker som jeg vet er der for meg og ikke er der for deres egen vinning. Jeg tror p at i enhver situasjon s skal en lre noe, og nr det kommer til noen mennesker som jeg tidligere har hatt eller har rundt meg s har dette lrt meg noe viktig; 

 

Its the same amount of work too be fake, as it is too be honest

 

Leonora <3

 

 

 

 

 

03.11.2017

kunne st imot aper.

 

Som frivillig s bruker en mye tid p hjelpe andre. En hjelper ikke bare andre men en hjelper seg selv ogs, for det er ingen tvil om at det er livslange arr en uvillig har ftt pfrt og at rd fra folk i samme situasjon kan hjelpe i en slik situasjon. 

Da vi startet opp for noen r siden, s var en engasjert og sg bare ting slik de var. Har en blitt utsatt, s forstr vi hverandre. Vi sttter hverandre og vi beskytter hverandre. Selv om en brer med seg samme livsfilosofien Idag nr det kommer til engasjemangt, s brer en den p en annen mte likevel. For vet vi egentlig nok om andre til kunne gjenkjenne oss i de? Vet vi at alt de sier stemmer og at de ikke er den som vi br passe oss for?  For psykopaten er det ofte at offerrrollen blir brukt for oppn selvhevdelse og for kunne f empati fra andre. De lever for den p samme mte som de elsker trkke andre mennesker ned. Som at en person eller flere oppnr noe, eller kanskje har sagt ifra om ting som ikke er greit. Som oftest bruker psykopaten andre for si fra, mens de selv gjemmer seg nr konflikten pgr. Iallfall om det de har prvd selv har vrt fnyttes. De har da oppndd det de nsket, ved s tvil om den eller de som de har en skjult agenda mot. Som oftest gr det videre til enda flere, slik at de med ett har en hr av aper som flger lydig etter. Aper kommer ikke bare som venner av exen, familiere forhold eller en annen nr relasjon, de oppstr gjerne der en minst venter se de. I stttegrupper eller p generelle nettsider om temaet, der en ser alle som tvillinger p selvopplevde historier, blir det vanskelig tro at den typen kan oppdages.

Vi er flere som jobber for samme ml, med opplyse og hjelpe andre. Vi som har opplevd slike relasjoner trenger det, for det den ene ikke opplyser om fr vi som innspill med andre som jobber for opplysning. 

Likevel ser en noen ganger at det er noen som setter tvil om andre som jobber for det samme. Dette forundrer meg. Uansett hvor en er i livet og hvor langt en har kommet, s vil det alltid vre noen som setter andre i tvil. Slik er mennesket, for mange er mest opptatt for si det rett ut redde si ega rv. Dette ser en i jobbsammenhenger, p skolene og ellers. Om en forestiller seg en skoleklasse, s er det en enorm selvhevdelse der allerede. Nr elevene kjemper om vre den tffeste og peneste, s fortsetter vi foreldre med den samme selvhevdelsen gjennom barna. Kall det gjerne ubevisst, men vi kjemper om hvem av barna som er snillest, fr hyest karakterer osv. En selvhevdelse som gir en status eller ikke status. Det samme ser en i barnehagen. En fr et tap og vinn samfunn, for ofte gr det p foreldrene om barna er hylytte og brkete. Mens de som har de stille barna ofte fr anerkjennelse fordi de har barn som hrer etter. Ofte kan det stille barnet og den som er mest hylytt slite i lik grad, eller s er foreldrene likestilte i foreldrerollen. Men dette ser vi ikke, for vi er s opphengt i meninger om andre.   

I vre relasjoner s har vi erfart aper som er deleggende og som gjr alt for  ramme den som jobbet for psykopaten.

Om en som opplyser og om en som medmenneske skal mte folk med en slik selvhevdelse, ved tro de, s gr en p trynet fr eller senere. En kan opplyse og rope s hyt en bare vil og orker om ape tendenser som vi har erfart i vre relasjoner. Men i ordet aper s ser en faktisk at i det dagligdagse s er en kanskje ikke hakket bedre selv heller.

Aper oppstr fordi en gir tillatelse til at et drlig menneske fr makt til hevde seg over de, og den sirkelen ser visst ut som den er mer vanskelig bryte enn hva en selv hevder. tro p et menneske som sr tvil, gjennomskuer vi ikke ndvendigvis alltid. Jeg savner tffe folk som gr utenom den normale normen, som betrakter og ser ting p sin egen mte og ikke ndvendigvis hrer p andre.

Nr en jobber for et ml med opplysning, s br en klare st imot slike aper ogs. Om ikke har mlet ingen mening.

 

Leonora <3

 

30.10.2017

Barna og skjerming.

 

Vi fr stadige henvendelser p hva en skal gjre med barna som sliter med sinne og et flelsesspekter som de ikke helt klarer kontrollere. 

Vi blir veiledet av fagfolk som forteller oss hva som er lsningen. Dette kommer gjerne fra fagfolk som ikke har noe som helst begrep om hva det vi si for barn og foreldre som lever i dette kaoset. De gjemmer det bak konflikt og at vi foreldre bare m samarbeide bedre. 

At en som forelder skal vre ndt til sitte i samme rom som den som trkker p oss, det er et overgrep i seg selv. Vi som har vrt i slike relasjoner gjenopplever traumer som har blitt pfrt oss, og vi er fullstendig klar over at mten de sitter p ovenfor fagpersoner er et skuespill som avsluttes s fort vi begge gr ut dren. I det skjulte fortsetter trakasseringen, mens en blir tvunget til st i det i fare for bli sett p som en forelder som ikke samarbeider. Derav er det ikke bare overgrep fra psykopaten selv, men fra fagpersoner som unnskylder det med konflikt. Noe som igjen fr store konsekvenser for barna. 

Forestill deg at en blir voldtatt, sjikanert, jugd om og blir fremstilt som lite samarbeidsvillig p toppen av det hele. Mange av oss har blitt voldtatt. Noen sltt, men den psykiske trakasseringen har vi alle blitt utsatt for. Og det stopper ikke selv om vi avslutter parforholdet. Det eskalerer og blir vrre enn noengang! Forestill deg da at du skal sitte ovenfor en som har gitt deg slike arr og som du m samarbeide med og gi tillatelse til at de utsetter barna for videre. Forestill deg hatet de bygger i barna og Forestill deg da hvor mye en som offer skal makte st i. 

 

Vi blir alle lrt opp til at vi skal skjerme barna, men hva er skjerming? For fagpersoner har det gtt sport i leke ta den ring og la den vandre. Skjerming fra psykisk manipulerende og skjult vold eksisterer ikke nr en snakker om stoppe videre overgrep. Iallfall er det f fagpersoner som kan yte denne hjelpen, og som i det hele tatt forstr! 

Nr barna svinger i hele flelsesspekteret over bde sinne, trer og forvirring, s forteller det oss som foreldre at noe er galt. 

Flere psykopater klarer ikke sette seg inn i at barna deres sliter med flelser, og ofte legger de det frem for fagpersoner som at de har aldri observert noe galt. I tillegg legger de til grunn at barna kanskje sliter litt ekstra nr de er hos den andre forelderen, og kommer opp med pstander om at de har jo vrt psykisk ustabile og er vanskelige samarbeide med.  Mulig klarer de f mer ild p blet ogs, for den som blir utsatt for stadige pkjenninger kan virke ustabil for fagpersoner i mten de fremtrer p. Noe som er langt fra sannheten, de er bare s innmari sliten av st i kampen de gjennomgr hver eneste dag. Kampen de kjemper for overleve traumene de har blitt utsatt for og som de m vre vitne til at barna gjennomgr videre.

Jeg tror ikke lenger p at skjerming er veien g. For hvem hjelper det om en ufarliggjr pvirkninger eller episoder som barna ikke vet hvordan de skal takle? Det snakkes om penhet og spesielt ved selvmordstanker s hjelper det snakke. Ved skjerme s knebler vi barna vre fra fortelle. Vi sier det er greit det de gr gjennom om vi forsetter la de st i det samme og bare skjermer. Vi sender de til misbruk hver eneste gang, med en viten om at hvis vi ikke samarbeider s vil vi bli sett p som konfliktskapende og manipulerende. Vi str i fare for miste barna vre om vi stopper opp for misbruket. 

Vi har et ansvar som foreldre og nr noe ikke er bra for barna vre, s skal en ikke utsette de for det heller.  Dere som fagpersoner har ogs et ansvar, lytte til oss og barna vre. Ikke legg alt under konflikt, men se det for hva det er! Jeg hper en dag dere vil forst virkeligheten vr, med hvor skadelig det er for bde oss og barna st i slike relasjoner videre. gjemme det bak ordet konflikt skner ikke barna vre, det rammer de bare desto mer! 

skjerme barna og unnskylde den syke forelderen har ogs samme virkning. 

Vi savner nytenkning p dette feltet og ikke en fasit som til stadighet feiler.

 

Leonora <3

29.10.2017

Marry me, marry me not.

 

Jeg har personlig aldri trodd p ekteskapet. For meg s skiller par seg for lett og jeg har aldri trodd p at et stykke papir gjr noe mer for kjrligheten enn om en bare er kjrester. Dette fortalte jeg til han nr han tidlig begynte snakke om at vi skulle gifte oss. De frste to rene holdt han det gende, helt til jeg begynte smatte p ideen selv. Hvem var vel jeg som kunne nekte han jeg elsket inng ekteskapet nr det var s viktig for han? 

Han traff meg to uker etter at den forferdelige ex konen hans flyttet ut. Iallfall fortalte han meg hvor forferdelig hun hadde vrt og fremdeles var. Han hadde levd i et kjrlighetslst ekteskap der hun var utro med blant annet bestekompisen hans, og jeg kunne ikke annet enn synes synd i han. Jeg gjorde alt i min makt for at han ikke skulle tro at jeg skjulte noe for han, s jeg fortalte han hvem jeg snakket med hver eneste dag slik at han kunne fle tillit igjen. Nr han traff meg s skjnte han virkelig hva kjrlighet var og han fortalte at han aldri hadde giftet seg med henne om det ikke var fordi hun ble gravid. Han mtte gjre det som var rett ovenfor henne, fortalte han meg. Han var separert fra henne og siden ingen hadde skrevet under p skilsmissepapirene, s sto han fremdeles som separert nesten to r etter bruddet. Han kunne ikke skjnne hvorfor i all verden ex konen som hadde spurt han om underskriften fr, ikke hadde gjort noe med det. Han selv hadde regelrett glemt av hele greia, for mer viktig var ikke ekteskapet med henne. Han fortalte at han trodde at hun ikke nsket skille seg likevel. I ettertid s ser jeg hvor hy p seg selv han ble av tenke at hun ikke nsket skille seg fra han slik han pstod. Han derimot var fast bestemt! Han hadde funnet sin store kjrlighet i meg. Etterhvert hadde han mast p henne om f papirene som de skulle underskrive, men hun var visst s glemsk og mistet de s han mtte anskaffe papirene p nytt. Iallfall klaget han over det til meg. Da de frst ble offisielt skilt, s kunne han ikke vente med fortelle meg om det. Han fortalte at han hadde gjort det for meg og han kunne ikke vente med endelig gifte seg med meg. 

Nr han skjnte at jeg etterhvert som han maste slik vurderte gifte meg med han, og hadde gitt slipp p mine synspunkter nr det kom til gifterml, da ble tonen en helt annen. N mtte vi vente til jeg flyttet inn hos han. S det endte opp med bli mye mas om at han kunne ikke vente til vi bodde sammen og DA kunne vi gifte oss. Jeg fortalte at for meg var det nok at vi forlovet oss, og jeg spkte litt med det. Men jeg fikk klar beskjed om at skulle han forlove seg s skulle han gifte seg kort tid etter,  og ikke vente slik jeg nsket. At jeg fikk en diamantring av han til jul burde jeg derimot vre glad for, for han kunne ikke falle seg inn kjpe noe snt til ex konen hans alle rene de var gift. Han fortalte at han skulle vre den som jeg skulle vre lengst sammen med, og han tok det som en utfordring utkonkurrere mine andre exer. Han stilte ogs sprsml til hvilke andre utfordringer han kunne gjre nr mlet var ndd, samtidig som han gledet seg til vi skulle tilbringe livet sammen. Dreamteam kalte han oss og han skulle nske for alt i verden at jeg var moren til barna hans slik at han slapp forholde seg til den forferdelige egoistiske ex konen. Hun var kun opptatt av loppe han for penger og materielle goder han s fint hadde tilbudt henne nr hun flyttet.

Etter to r s reiste vi p kjrlighetsferie. Nr vi s et gift par p stranden, s ble han helt i hundre og ville ta bilde av meg i bikini med brudeparet i bakgrunnen p bryggen. Han fortalte hvor vakker jeg var,  nr jeg selv synes jeg s ut som en hval i hvit bikini. Hver eneste dag hadde han med seg en sekser p stranden og samme dag vi sg brudeparet s klaget jeg p hvorfor han mtte drikke s mye, og ikke ble med ut i vannet sammen med meg. Han mtte da f kose seg han ogs nr han hadde fri, mtte jeg skjnne! Nr vi gikk og var p vei mot hotellrommet, s pekte han ut mot bryggen og skulle absolutt f meg til snu meg for se p brudeparet igjen. Det der kunne vrt deg en dag, om du hadde klart oppfre deg, lo han hnlig.

Jeg husker hvor stum jeg ble av kommentaren hans og jeg kunne ikke skjnne hva det var jeg hadde gjort galt som fikk han til reagere slik. Men jeg avfeide det med at jeg sikkert hadde maset for mye p han. Han ble jo s sliten av solen, det hadde han fortalt meg mange ganger og jeg hadde jo nylig smkjeftet p han nr det kom til alkoholforbruket hans. Jeg nsket vre slik han nsket, men uansett hva jeg gjorde og ikke gjorde s ble det galt likevel. 

Nr han skjnte at jeg trengte tid fr jeg flyttet sammen med han, s dabbet interessen av. S ble det anklager p at jeg ikke brydde meg, s elsket han meg overalt igjen. I ettertid s ser jeg hvor hardt han prvde manipulere meg til flytte, og hvor hardt jeg kjempet imot. Selv om jeg elsket den jeg trodde han var, s skjnte jeg nok at noe skurret med forholdet vrt. Jeg hadde lyst til flytte sammen med han, men det var som om noe holdt meg igjen. Jeg husker hvor mange ganger han ppekte at det var jeg som var problemet, at jeg ikke brydde meg nok. Ikke respekterte han, ikke satte han i frste rekke som jeg gjorde med jobben min eller barna mine. Selv om jeg ba sjefen min om f jobbe mindre, s ble han aldri fornyd. Helt til han fant det for godt elske meg igjen.

Hvordan jeg klarte holde ut sammen med han, har jeg spurt meg selv om mange ganger. Alle lgnene han foret meg med, flere r i en illusjon. Jeg var bare en skygge av meg selv da jeg valgte g.

 

De fleste med slike personlighetsforstyrrelser snakker om gifterml veldig fort, men hos flere s dabber ogs interessen av om de klarer oppn det de har satt seg fore. For de handler det kun om vinne et trof og n de mlene de har satt seg, noe som er langt fra kjrlighet mellom to mennesker. Jeg er ikke i tvil om at han er ute av stand til klare elske, for det han kalte kjrlighet var ikke noe annet enn psykisk terror. Jeg hadde selvsagt dager da jeg flte meg elsket av han og flte at vi var ett, for de frste to rene delte vi fine yeblikk ogs,  til tross for alt han utsatte meg for. Men jeg har innsett at det hele var en illusjon, en hverdag der han jobbet hardt med undertrykke meg som menneske. Idag kan jeg ikke vre noe annet enn takknemlig for at jeg forble ugift, for et liv med han hadde jeg aldri overlevd. Han klarte overbevise meg med mye. At jeg ble overvket av satellitter, alle andre lgner han foret meg med og at han presset mine grenser til det ytterste. Men at jeg holdt igjen flyttingen, forteller meg at jeg til syvende og sist var den sterkeste av oss likevel. 

 

Leonora <3

27.10.2017

Destroy

 

Andreas hadde rukket bli tolv r fr han ikke lenger maktet st imot farens manipulerende adferd. Opp gjennom rene hadde han blitt fortalt av bde faren og farmoren hvordan moren hans var. De sa aldri rett ut hva de mente om henne, men ordene ble forkledd i tvil og forvrenging av hvordan det egentlig var. 

De frste rene hadde han gjennomskuet de, og han gikk i forsvar av moren som han sg som den trygge basen han hadde i livet. Han hadde prvd fortalt moren hva de sa om henne nr han var p besk hos de. Han sa det rett ut da farmoren sto foran han og moren, da hun kjrte han hjem etter samvr. Men farmoren innrmte aldri hvordan hun hadde sttt ovenfor han med sladder om moren, s han gav opp.

At han var tynn hang ikke sammen med at moren ikke laget mat, slik faren og farmoren pstod. Han visste at hun sto med kasserollene hver dag og kokte sammen bde to og tre middager for f han til spise slik at vekten skulle g opp. Han ble mobbet p skolen og hadde ikke en eneste venn der. Faren kunne ikke skjnne hvorfor moren klaget slik over bde mobbing og at han var vennels. At han ble innkalt til mter var bortkastet tid, for borte hos han hadde han jo en kompis. Borte hos han var alt bra. Borte hos han var alt perfekt. At moren skte de inn p en plass der de kunne observere hvor vanskelig snnen hadde det, kunne faren og farmoren umulig forst. Heller ikke at moren fikk sttte i hennes observasjoner.  Men de hadde en fordel, for farens sskenbarn jobbet i barnevernet og etter endt opphold s nektet de hjelpe med oppflgingen som ble tilrdd. Moren som hadde kjempet i flere r og som endelig hadde ftt hp om hjelp, det ble revet like fort bort fra henne med det samme de kom hjem. Andreas visste at moren var den han sprang hjem til nr alt ble uutholdelig p skolen. Moren var ogs den som kom ned i friminuttet for se om han hadde det bra. Om han sto alene igjen. Moren var den som hentet han nr han grt ut sin fortvilelse over at han ikke orket mer. Moren var den han kunne snakke med. 

Nr det var ting han ble fortvilet over borte hos far, s holdt han ut. Iallfall helt til han kom hjem. Da brlte han og ble sint p moren fordi hun ikke forstod hvordan det var vre der. Hvor glemt han flte seg, hvor lei seg han ble av overhre hvordan de snakket om moren. Selv om moren prvde fortelle faren hvordan snnen hadde det nr han kom hjem, s trodde ikke faren p henne. Alt hadde jo gtt s bra mente han, s alt hun pstod ble derfor sett p som lgner hun la p snnen. Andreas visste at moren bare refererte til det han selv hadde bedt henne om si, men han trte ikke fortelle faren det selv. Det var s mye lettere la moren si ifra, selv om hun mtte ta skylden. Han prvde men han klarte ikke si noe nr faren spurte.  Skuffelser hadde han hatt nok av, og han nsket ikke skuffe faren.

 

Flere r senere s forandret p en mte alt seg. Selv om han ikke nsket det, s ble han mer og mer sint p moren. Faren hadde fortalt han hvor gy de kom til f det om han var mer hos han. Og han var fullstendig enig med snnen nr det kom til de dumme reglene moren hadde. At han ikke fikk spille 24/7 var helt uhrt, og hva hun tenkte med som kunne finne p ta fra han spillkonsollene nr han ropte hore til henne var bare altfor strengt. Slik kunne han aldri finne p straffe snnen, fortalte faren han. 

Nr moren gav opp, ba hun snnen pakke kofferten. Hun handlet ikke helt riktig da hun ba han om reise, men hun visste at om hun ikke gjorde noe s ville forholdet mellom henne og snnen bli fullstendig delagt. At hun skulle se p at snnen skulle bli mer delagt ved ta det valget, var en avgjrelse hun alltid kom til angre. En avgjrelse som skulle bli skjebnesvanger for bde snnen og henne selv.

Hver eneste gang moren ringte farmoren for snakke med snnen, s fikk hun beskjed av farmoren om at han ikke nsket prate med henne. Farmoren prvde, forklarte hun moren, med lfte om at det sikkert gikk seg til. Snnen forandret adferd og hatet mot moren vokste. Faren var sjelden hjemme, men han fulgte opp snnen med ringe han. Andreas fikk sin egen leilighet nr han var tretten og at han utforsket rusmidler var ikke noe faren eller farmoren var bekymret for. Jo mer moren prvde flge han opp gjennom andre, jo mer sint ble de. Og desto mer vokste hatet i Andreas. Han ble fremlagt en usannhet om at moren plaget de undvendig og de fremla morens bekymringer som at hun hadde gtt til anmeldelser av sin egen snn. At det var lgn spilte ingen rolle, for moren mtte for enhver pris holdes unna. Faren ville jo bare fortsette leve livet sitt slik han nsket, fortalte han henne, med vre borte halve ret.

Som en spiker i kisten s sendte farmorens sster inn en anmeldelse. De nsket melde henne for vold. De overbeviste Andreas om at dette mtte gjres, og manipuleringen ndde et klimaks. Oppdrag fullfrt. 

Over et r med angst, sykmeldinger og bekymring fulgte moren. Selvtilliten hennes ndde bunnen. Tanker om at de andre barna ville f det bedre uten henne begynte overta, men hun visste at hun mtte prve leve igjen for barna som var igjen. Hun trosset angst og skjeve blikk som mtte henne, selv om hun visste at stempelet som hun ble gitt henne aldri ville forsvinne helt. Nr hun grt, s gjorde hun det alene. 

Nr moren prvde be om hjelp til Andreas,  s fikk hun beskjed av barnevernet at han kunne ikke tvinges. Barnevernsdama hadde snakket lite med snnen selv, men skolen ville flge opp fortalte hun. At faren hadde ftt uttallige bekymringsmeldinger fra bde skole og forebyggende var aldri noe som ble tatt tak i. En prat med far og at han var hjemme noen mneder var det som skulle til mente de. 

Volden hun ble anklaget for spurte de om moren nsket ta i konfliktrdet, men faren gav klar beskjed til moren om at han nektet stille. 

Nr beskjeden kom et og et halvt r etter anklagen skjnte hun hvorfor. Faren hadde lagt ti skritt foran henne hele veien, for han visste at ved nekte stille s ville saken g tilbake igjen til politiet. Et nytt forsk for ta henne. Et planlagt angrep over tid som han visste ville ramme henne p nytt. Et han var sikker p at hun aldri kom til klare. 

 

Hver dag sitter det fortvilte foreldre som lurer p hvordan de skal klare overleve den konstante trakasseringen de blir utsatt for. Hver eneste dag! Barn som lever i et slikt milj blir uansett delagt, enten ved at de gir opp, eller at de begynner tenke likt som overgriperen. Det er en overlevelsestaktikk som de blir opplrt til, og som systemet sjelden fanger opp. Det er et reellt helseproblem som er i desperat nd for profesjonell hjelp, men som uteblir i altfor mange tilfeller. Det er livet til mange av oss..for oss som orker st i det fremdeles.

 

En ondskap slutter aldri sl. Den lever av undertrykke, skade og delegge. En ondskap f vet eksisterer. Den lever nrt oss og den slutter aldri fr den har klart oppdraget. En ondskap s farlig og brutal, forkledd som Messias selv

 

Leonora <3

 

 

 

 

 

 

M

26.10.2017

Blindebukk

 

Det er skremmende hvor mange i rettssystemet og andre etater som barnevern som blir lurt til tro p den psykopatiske forelderen. 

Nr en gr utav forholdet, s er en som oftest s sliten av alt en har tillat av behandling. De fleste utvikler Ptsd og m jobbe med flere traumer enn hva andre mennesker kan klare begripe at en har overlevd. Andre igjen vkner med en aha opplevelse etter at de har gtt og har ikke forsttt overgrepene en ble utsatt for, for de var s skjulte at en rett og slett ikke forstod det fr i ettertid. I noen saker s skjnner en det ikke fr det har gtt r med skjult tillintetgjrelse. Den evinnelige langsommelige deleggelsen av deg som menneske. 

Hva er fysisk og psykisk vold? Hva legges i det begrepet som alle sier s fint at de skal jobbe imot for f stoppe? 

Det som forundrer meg er at den manipulerte volden ikke blir tatt med i samme slengen. Hvem har ansvar for at den blir fulgt opp? Politi, barnevern, rettssystemet? 

Hvem har ansvaret for gjennomskuelse av den forelderen som utfrer stadige voldspkjenninger? 

 

I dag fr en hre av barnevernet selv at de er kurset i oppdage manipulasjon. At de evner se hvem av foreldrene det er som utfrer dette. I s mange saker som jeg har fulgt, deriblant min egen, s m jeg si at det skorter p kompetansen etater har. Bde barnevern, politi og rettsinstanser evner ikke avslre, noe som kan f katastrofale flger.  

Om det har gtt s langt at barn selv tr og vil fortelle, s har vi ofte sett at etater eller rettssystem vrir det til at barna likevel har blitt manipulert av den friske forelderen til si sannheten. Som i deres yne n blir en usannhet, og med overlegg s legger de ansvaret over p barnet og kaller de lgnere og fjerner de i mange tilfeller fra den friske forelderen. 

Derimot nr manipulasjonen har gtt spass langt at barna begynner snakke for den manipulerende forelderen, da blir de hrt. Da er rettssystem, barnevern og politietat med p delegge det eneste som faktisk har prvd tale barnas sak-den friske forelderen. Den som blir utsatt for manipulasjonen blir ikke lenger rammet bare av tidligere partner, men han/ho blir med ett angrepet fra bde det manipulerende barnet og et helt system.

 

Som offer for slike s handler det meste om den pgende skjulte, deleggende og manipulerende volden som f vil snakke om. Volden som skyver den friske forelderen utav barnet sitt liv med etater som sttte. Volden som gjr en fengslet med Ptsd og ptvungede traumer videre.

Dette er omsorgssvikt satt i system utfrt av systemet selv, som utfrer den videre gjennom den manipulerende forelderen. 

Jeg vil til og med g s langt med si at dette er drap satt i praksis. For daglig begs det selvmord som flge av at flere ikke maktet st i kampen lenger med prve rope ut sannheten. Daglig begs det overgrep som det offentlige selv har et ansvar for stoppe. 

Daglig ropes det ut om at de skal stoppe volden, nr de ikke aner hvor mange liv som har gtt tapt allerede som flge av at de ikke tror oss eller evner avslre. Daglig begraves et av barna vre som ogs ble delagt av de samme som ikke klarte..

 

Nr en skal snakke om vold, s vr snill snakk om hele spekteret av hva vold er, ikke bare den normale malen dere alle flger.

 

 

 

Leonora <3

 

 

 

24.10.2017

Kunsten glede seg over andre.

 

En vet at en/ei med slike personlighetsforstyrrelser ikke makter la seg true i ei stilling, eller f kritikk over jobben en gjr. De klarer alltid sno seg unna p en slik mte som gjr de uangripelige. De fortsetter som oftest i samme stil, med manglende evne til forst eller imtekomme andre som de er i samspill med. De velger seg ut hvem det er som de legger for elsk og velger ogs fort ut hvem de legger for hat. Glorifisering er alltid gjenkjennbare tegn som de lever av for f fortsette vre beundret. Vil det da si at de alltid operer slik? 

Det som slr meg nr det kommer til gjenkjennelse, er den manglende gleden de viser ved andre sine prestasjoner. Jeg blir ofte sittende og reflektere over hvem som er i stand til glede seg over andre. Hvem som klarer vise en genuin interesse over hva andre fr til, og hvem som er frstemann i rekken p hevde seg selv. Jeg hper at jeg en dag klarer gjennomskue alle typer, men jeg lrer likevel noe nytt hver eneste dag. 

P den ene siden har en de som som er med p glorifiseringen av andre, men p den andre siden er det de som sjelden klarer like det andre gjr. Hva er forskjellen?

Opp gjennom livet har jeg mtt begge typer Den som skryter uhemmet slik at en nesten blir pinlig berrt, og den som sitter stille og betrakter. For meg er de ett, og jeg skal fortelle deg hvorfor. 

 

Nr en som skryter uhemmet av deg som person og hva du har ftt til, gr inn i en modus som de selv nsker vre i-blir opplevelsen av bli skrytt slik av, en ganske pinlig affre. Det spiller nesten ingen rolle hva en sier eller gjr, for en fr hele tiden en slags heltestatus av de som glorifiserer. 

 

En som aldri klarer vise glede ovenfor andre sitter ofte betrakter og den glorifiseringen blir ofte byttet ut med en etterhvert mer gjenkjennelig misunnelse. Men samtidig ligger det samme til grunn, en nsker vre den som klarer oppn ting.

 

Det finnes derfor ikke forskjeller p hva som er mlet men hvordan de gr frem for n mlet. sole seg i andres glans. 

Handlemten blir derfor lik. Om du p noen som helst mte gr imot slike personer, da vil begge typene handle likt med angripe.

For den ene typen har du gtt fra glorifisering ned til enemy.

Den tause typen slr til nr en minst aner det, med ml om s tvil og med ml om ta over for det andre har gjennomfrt og prestert. 

Derav forskjellige teknikker men de jobber mot samme ml. 

 

Vi snakker om de gjenkjennbare og det som en ikke klarer helt sette fingeren p. 

En skal ikke g rundt mistro andre hele tiden, og legge de i bs over personlighetsforstyrrelser, men en viss skepsis br en likevel ha.

Jeg bruker si til mine nrmeste at de skal flge mageflelsen nr det kommer til alt, for den har som oftest rett. Klarer en det, s kan en selv trekke seg litt mer tilbake og unng begge typene til en viss grad. Det vil ikke dermed si at du ikke skal vre deg selv, men at du holder litt avstand til mennesker som ikke er bra for deg.

For oss som har mtt slike, blir en gjerne redd for mte flere med slike karakterer og det er det som det br vre fokus p, skne seg selv. 

Der har du et ansvar for kunne heales skikkelig i prosessen og for at du skal komme deg utav det en gang for alle. 

 

Everything has a price. The price, however, isn't always money

 

Leonora <3

 

 

19.10.2017

Gribbekultur og utmattelse.

 

Jeg vil snakke med dere om konomi. 

Nr en ser p hvordan de operer, s er det ganske mange av oss som sitter i gjeld etter ha vrt i forhold med de. 

De har ingen begrep om hva konomi er, s en ender ofte opp med vre den som bidrar mest. De klarer ikke styre enkle ting, og med en s stor selvhevdelse som de har s blir en nrmest ruinert nr en gr utav forholdet. Det materialistiske betyr mye for de, for det gangner deres eget selvbilde.

Noen av oss har gtt inni den fellen med la de styre konomien, og det er i bunn og grunn ikke noe rart-for en har tillit til den en elsker. Dette er en av de banebrytende tingene en br gjre fr en gr. sikre sin egen konomi ved f egen inntekt og sparepenger over p egen konto i eget navn. Dette er noe en br gjre uavhengig av om det er et forhold med en slik person eller med en som vil oss vel. Aldri bland penger og forhold uansett, for det er srdeles viktig sikre seg selv og barna i frste omgang! 

Jeg som har vrt i flere slike forhold, ser en utmattelse nr det kommer til konomi sprsmlet. Og nr en gr fra det ene drlige forholdet til det neste, s kommer en ikke utav det fr en selv sier stopp. 

 

De frste mnedene betalte jeg for alt. Bde nr det kom til ryk og nr det kom til mat, en hamburger p bensinstasjonen eller noe vi skulle gjre. Det var ytterst f ganger han betalte for noe, og etterhvert ble jeg ndt til si ifra. Jeg hadde p det tidspunktet mye mindre enn han hadde i inntekt, men jeg fikk penger utenom som skulle dekke mitt barns kosthold og sykdom. Av den grunn mente han at jeg hadde mye mer enn hva jeg pstod. Uansett hvor mange ganger jeg prvde forklare han at jeg gikk i minus av det jeg fikk av penger til det jeg la ut, s skjnte han det ikke. 

Etterhvert dukket det ogs opp flere ting. Vi hadde hver vr bil, men siden han kjrte s mye mer enn hva jeg gjorde, s prvde han overbevise meg om at jeg skulle betale det det kostet han eie en bil. At jeg hadde en gammel bil og han en ny spilte ingen rolle. Verdien p bilen hans gikk s mye ned forklarte han. Dette klaget han mye p nr han p samme tid sa at jeg var verdt hver km han kjrte for komme til meg. Han hadde eid en eldre bil tidlig i forholdet, fr han anskaffet seg de to nyeste modellene. Jeg fant ut sent i forholdet at motoren p den eldre hadde gtt og dermed gikk ned i verdi med 100.000 i tap ved innbytte. Det var nok ogs derfor han stod slik p for at jeg skulle dekke det tapet, for i hans yne var det nok sikkert min feil det ogs. 

Nr vi var sammen med barna, s brukte han sjelden noen penger p de. Det var ikke fr skolen klaget  p at barna var skitne og gikk i altfor sm og drlige klr, han gikk til innkjp av noe nytt. Da var han alltid blakk, til tross for hy inntekt, s mastercard ble flittig brukt. Hver eneste gang han hadde betalt ned p kortet, s kte det kjapt til 50.000 igjen. P seg selv s spanderte han de dyreste klrne. 

Det var s mye merkelig som jeg ikke sg da, men som jeg likevel reagerte slik p. 

Julestrmper mtte jeg mase meg til at han var med og spanderte p sammen med meg, men aldri uten protester. S jeg gav aldri opp hvor mye jeg virkelig brukte, bare for unng mest mulig styr. Pskeegg kjpte jeg til alle sammen-ogs til han, men han gjorde aldri noe forsk p gjre noe for verken meg eller barna.  Om ting ikke ble slik han nsket, s ble det som oftest krangling. Om barna hans nsket seg lunsj penger til en aktivitet de skulle vre med p hele dagen, da mtte jeg mase meg til at barna hans fikk penger. Ofte brukte han sprre meg om jeg hadde en 100 lapp lst s han slapp betale for det selv. 

Nr vi var p restaurant s kunne han ogs si penlyst til kelneren at han skulle betale for maten fordi han var slik en gentleman, men etterp s hvisket han til meg du vipser over du! 

Det var sjelden han kjpte mer enn et stk plegg nr vi var hjemme hos han, og ofte glemte han handle slik at jeg mtte ta den biten. Etterhvert ble jeg mer og mer irritert over dette og ppekte derfor at han skulle bidra han ogs, selv om det som oftest var jeg som betalte mest. Flere ganger hadde ikke barna brd nr vi var hjemme hos han og om vi spiste for mye, s kjpte han sjelden inn mer. Han klaget p at vi spiste s mye som tre-fire skiver til frokost.  Hjemme hos meg klaget han alltid, selv om jeg hadde en haug med plegg. I tillegg forventet han ogs at jeg lagde frokost til han. Jeg kom til slutt frem til at han aldri kom til bli fornyd uansett hvor hardt jeg prvde. 

Jeg kan enda huske hvor sint han ble den gangen han ville ha en ti kroners burger. Han bestilte til seg selv og gullbarnet hans fr de satte seg ned med den, uten sprre om jeg var sulten eller i det hele tatt for sprre om jeg ville kjpe meg en selv. Jeg kjpte en til meg selv og fikk de til pakke ned burgere til resten av barna, hans egen og mine, som ventet p oss hjemme. Han klaget s fort han sg at e hadde kjpt meg en femti kroners burger, selv om jeg betalte for den selv. Jeg mtte jo forst at kroppen min ikke hadde godt av s mye mat. Men at jeg kunne finne p kjpe burgere til barna var det han klikket mest  for. Han reiste seg fort, forsvant illsint nedi senter garasjen mens han bannet hyt og ropte p gullbarnet.

Det var ganger han var snill ogs og ble spandabel, men de var ytterst sjeldne. Det er kun en gang han virkelig var det, nr jeg ser tilbake igjen p forholdet. Nr han gav meg en gave til bursdag eller nr han kjpte meg noe til jul, da gikk han og skrt av seg selv lenge etterp- hvor snill han hadde vrt med meg og jeg mtte fortelle hvor glad jeg var hver eneste gang. Om ikke var jeg utakknemlig. Nr gaver de kjper blir til en farsott av selvskryt, da mister gaven sin betydning. For det er jo i bunn og grunn tanken vi nsker frembringe nr vi gir noen en gave. se smilet og hvor glad andre blir. Dette evner de ikke, for de er mer opptatt av f  kjenne p den evige takknemligheten vi blir bedt om gi de. 

Nr han kom hit siste julen, s prvde han seg med si at han hadde skrevet p mitt navn p julegavene til barna hans. Han visste at jeg hadde flere kjpe til og da kunne han unng betale for mine. De siste to rene gav han aldri noe til min eldste snn. Jeg begynte da gjennomskue han, s jeg sa at han fikk gjre som han ville men at jeg ikke var enig med han. Det endte opp med at han gikk med p betale kr. 2000,- Det skulle dekke bde gaver innad i familien og til mat i julen. Han skulle jobbe en dag eller to i julen, og da jeg ba om pengene vi til slutt ble enig om, da fikk jeg en Helsikes kjeft fordi jeg var frekk nok til be han om de. Han hadde tenkt at han skulle betale de etter nyttr forklarte han, men han forventet likevel at jeg og barna skulle kjre nedover. At jeg hadde lite penger igjen etter julen var min egen feil kjeftet han. Da jeg sa til han at jeg ble lei meg fordi vi ikke skulle feire nyttret sammen, vipset han over pengene med klar beskjed p vipps melding om at det ikke betydde at jeg trengte komme nedover, for n hadde han ikke rd til ha oss der likevel. Jeg vipset de derfor fort tilbake og nsket han et fint nyttr. Nr han ringte fra fest da rakettene slo salutt, for fortelle meg hvor hyt han savnet meg og for nske meg et godt nyttr, var det frste gangen jeg virkelig var glad for ikke vre sammen med han.

Nr en har vrt sammen med noen som det er en kamp med hver eneste gang en nsker gi noe til barna, da pvirker det en p en slik mte at en skaper en smug kultur.

Jeg husker hvor ofte jeg kjpte ting til barna i skjul, selv om det var med mine egne penger. Men han gav meg en ekstrem drlig skamflelse om jeg s mye som tenkte p ville overraske de med noe. Barna klarte seg med det de hadde, de trengte ikke mer mente han. Han var rett og slett sjokkert over at jeg kunne kjpe s mye klr til mine, og samtidig klaget han over at det var h&m klr. At han kjpte fra samme butikk til sine barn de f gangene de fikk noe, ble aldri nevnt. Det var aldri noen glede fra han nr barna selv rpte hva jeg hadde gitt de. Og selv om han kjpte f ting til egne barn, s var det likevel den ene gangen han kjpte iPad til de etter et spleiselag med moren til barna og moren hans. Ovenfor barna mine s brifet han om hvor mye bedre merke hans barn hadde. Slik var det ogs med bilen min. Han lrte ungene vre opp til flire av det vraket jeg hadde og viste samtidig stolt frem sin egen som det rent store som en bare mtte ha. Hadde andre bedre bil enn han, s fant han alltid noe klage p.

 

Mange av oss som har vrt i slike forhold, har blitt lurt og ftt frastjlet bde penger og annet. 

P det siste s vet jeg at han hadde rotet til konomien, med tanke p regningene som jeg fant da han var p jobb. Jeg vet ogs at han ser seg om etter noen som vil flytte sammen med han og som vil dele p utgiftene. Dette klaget han over mange ganger til meg. Jeg vet at alle normale mennesker som er i et forhold kan tenke slik. At en gleder seg til tilbringe livet med de. Men jeg vet ogs at tilnrmingen hans med finne seg noen, aldri vil vre noe normalt over. For jeg vet hvor inderlig feil han tenker nr det kommer til fordeling. Han gr foran alt, og s lenge han har det bra s holder han seg I skinnet med oppfre seg telig. Om han har funnet seg ei eller ikke, s hper jeg inderlig at hun er tff nok til se signalene fr han voldtar henne bde mentalt og konomisk. 

 

Et annet viktig spekter som er viktig ta opp, er at en selv kan g inn i en modus som gjr en s lammet at en ikke orker ta tak i egne problemer.

Med slike personer s strever en p alle plan, og nr en da slipper fri s gr en inn i en sjokk modus der kroppen vkner litt etter litt. I den sjokk modusen s klarer en ikke fokusere p annet enn la seg heale. Sin egen konomi og alt en br gjre av papir arbeid har en ikke energi til. Der ligger det en del skam har jeg merket. Vi m bli kvitt den skammen, for hvem er vel i stand til betale regninger nr en har sttt i krigssonen s lenge? 

Mange er nummen veldig lenge, og det er forstelig. Men om nummenheten ikke gr over, s sk hjelp. De har gjeldsrdgivning p alle nav kontor. De vil hjelpe deg slik at du kan begynne p nytt igjen. Noen ganger m en betale ting over tid, mens andre ganger har det gtt s langt som til at gjeldsordning er eneste utvei. Dette hjelper nav deg med. Om du har det slik, da ber jeg deg om at du legger skammen ifra deg, finn noen som forstr og fortell de hvordan du sliter. 

Det skylder du deg selv <3

 

Leonora

19.10.2017

12.10.2017

S sterk du er 

 

-er ord som alltid har holdt meg oppe. Jeg har klamret meg til de ordene og flt at de har hatt s stor betydning for meg. Ord som har vrt med p vise meg hvor mye jeg har klart st i. Jeg vokser i ordklangen av de og jeg kjenner en styrke ved bare hre de.

Holder ut alt jeg klarer og smiler fordi jeg lever trygt, uten noen som fordmmer og som tar fra meg selvet. For hver dag s vokser jeg meg strre og rsten min blir mer kraftfull. Aldri mer! roper det inni meg hver eneste dag jeg vkner. Aldri mer skal jeg godta og glemme hvem jeg er! 

 

S kommer dagene der jeg ikke klarer la den store og sterke meg holde kontrollen. 

Da kommer angsten, trene og pustebesvrene.

Flashbackene, hodepinen og den ellers fysiske smerten overrumpler meg helt ut av det bl. 

Det kan vre nok bare se p en som sykler p gaten, for det relaterer til hans sport som han drev med. Jeg blir fysisk kvalm og m ta meg sammen for ikke g i panikk om jeg ser likheter med han i syklisten. 

se samme bil, ja til og med den han eide fr han gikk til innkjp av den nye gjr meg kvalm. Jeg puster frst ut nr jeg ser bilen har et annet merke, eller nr jeg ser en fremmed mann sitte der han brukte sitte i frersetet. Frst da slapper jeg av. 

Om en mann smkjefter p konen sin over en middag p butikken, det fr piggene mine til vkne. Alt blir i beredskap og jeg fr lyst til springe bort til denne kvinnen og be henne om holde seg unna, advare henne om at hun kommer til delegge flere r av livet sitt og...men jeg tar meg sammen fr jeg lar panikken f ta helt overhnd. Jeg lander, inni meg-selv om jeg blir kaos. Som om en storm plutselig tar tak i meg innenfra og vil ha meg til gi opp..svakhet i armer og ben, kaldsvetting..som om jeg lper i motvind og ikke fr trekt pusten skikkelig..alt er rolig, men jeg er kaos! Jeg str stille, men alt jeg fler er kaos..jeg lander likevel..trekker pusten dypt, fr ikke trukket den skikkelig ned..men jeg puster likevel. ver meg! Prver huske hvordan det var; fire pust inn, seks ut. Eller var det omvendt? Tankene flommer over og jeg merker at jeg snubler i ordene, fr de ikke ut slik jeg skal. Glemmer ord midt oppe i ei setning..de enkleste ord..hva sa jeg? Spr jeg den som str foran meg. Blir pminnet og snubler i ordene videre..men jeg glemmer plutselig hva jeg skulle fortelle..herregud, hva skjer? Hva skulle jeg si? Puster seks pust ut og fire inn. Eller var det omvendt? Klarer ikke huske, roe ned, tenke. 

Jeg merker at trene siler..klarer ikke stoppe de..fr lyst til rope ut, men jeg m bare roe pusten..vet jeg klarer det om jeg bare ROER MEG NED!  Men jo mer jeg prver, jo mer feiler jeg. 

 Den som str foran meg snakker til meg..hun forteller og jeg snakker. Grten kommer ut for fullt mens jeg snubler i ordene og kjenner at pusten er hy og rask-kjenner at jeg M roe meg! Hva tenker hun? Hva synes hun om det svake meg som str foran henne? 

Hun lar meg snakke. Lar meg rope ut om hva han har gjort mot meg! Hva han har sagt av de mest skamfulle ting! Hva verdien av meg som menneske var! 

Jeg snakker og forteller..minuttene gr..jeg fr trst mens jeg grter og hun lytter til hva jeg har si..

 

Etter timer med prating merker jeg at pusten er normal. Trene har stoppet. Jeg er meg selv igjen fordi hun lyttet. Til store, sterke og svake meg!

 

Hun lyttet nr jeg trengte det som mest..

 

vre der for noen som har gjennomgtt misbruk og fornedrelse i slike relasjoner, er s viktig for de som sliter. Der angsten overtar for misbrukeren. En trenger ikke alltid si s mye, men la den som fr slike angstanfall f snakke s lenge de nsker. Vis forstelse for traumene de har vrt gjennom slik at de en dag kan takle de bedre. Mange kan ikke forestille seg alle traumer en har vrt gjennom. Flere r i fornedrelse, fysiske voldtekter og psykiske. Der en til og med beskyttet misbrukeren og viste andre hvor bra en hadde det. Det falske selvet, illusjonen og overlevelsen. Selvmordstankene som til slutt kom, fordi han tok bort en s stor del av meg, slik at bare skallet var igjen. Ikke engang da skjnte jeg at det var han som fikk meg til smake p tanker om dden.

Alt i alt s betrakter jeg meg som heldig, fordi jeg har venner som lytter og venner som lar meg gjre nettopp dette. Venner som har vrt gjennom det selv. I det finner jeg styrken min til orke kjempe litt lenger med mte angsten min for fullt. Vr den trygge for noen du ogs, slik at de finner igjen egenverdien som de ble frarvet av dette mennesket.

 

La aldri angsten overvinne deg, men la deg overvinne angsten 

 

Har jeg n byttet ut med: 

 

La aldri han overvinne deg, men la deg overvinne han

 

Leonora <3

07.10.2017

M dele et bilde som Anita Sweeney har p bloggen sin. For vi er s santens enig med henne!  Det er det som har ftt oss til komme s langt som vi har kommet Idag <3 Go and get ANGRY :D

06.10.2017

Manipulasjon

 

En gjr seg refleksjoner nr det kommer til gjenkjenne de. Mange ganger slr det oss hvordan vi kunne la det g s langt. Selv om de opererer likt nr det kommer til deleggelser av et menneske, s finnes ogs de typene der en ikke gjenkjenner de fr alt er for sent. 

Det er ingen tvil om at det koster st i noe snt, men hva med ettertiden? Nr de har frarvet deg alt? Stopper det da?

Mange har ei oppfatning om at det bare er damer som driver med samvrssabotasje og at det kun er menn som er psykopater. 

Det er s feil som det kan f blitt, for en av oss har ftt kjenne p kroppen hvordan det fles nr de river bort det kjreste vi har. Vi har ogs erfart kvinnelige psykopater. Hva gjr en nr hatet i et barn vokser i takt med hans hat mot deg? Nr manipuleringen har gtt s langt at barnet selv har mistet sin egen stemme som en selv gjorde. Klarer en stoppe det? 

Det er ingen tvil om at etater br inneha strre kompetanse til avslre. legge en s deleggende vremte under ordet konflikt mellom foreldre, er et hn mot alt som vi jobber imot. Nemlig psykisk og fysisk vold. 

 

 

 

 

 

 

Det begynte med sm ting fr det eskalerte mer.

Nr barnet ble deprimert og nsket d i en alder av seks r, og moren fikk akutt time p bup. Far unnskyldte det med at det var en fase og at alle barn kunne komme med slike pstander.

 

Barnet ble mobbet og fungerte ikke sosialt.

Nr far ble innkalt til mter av mor, s kunne han ikke forst hva i all verden han hadde der gjre, s han avfeide det kjapt. Nr skolen selv ringte, s var tonen en annen. Iallfall fortalte skolen det at han var n s lett be. Vi ble fortalt at vi var heldig som hadde en far som brydde seg slik. 

 

Nr far overbeviste mor om at fagfolk hadde formulert seg feil om hva han hadde fortalt om henne, nr hun fikk papir fra bup der hun skte om hjelp.

 

Den gangen de ba om f lne bunaden mormoren hadde gitt barnet forrige 17 mai. Nr de hadde dratt den frem ovenfor barnet, s flira de og gikk til innkjp av noe annet. Han kunne da umulig g slik kledd! Barnet som hadde vrt s stolt av den, kom hjem og ba mor om f slippe g med den flere ganger. 

 

Nr barnet fikk frisert hret med den nyinnkjpte klippemaskinen barnet og mor hadde valgt ut sammen, kom sprsmlet om barnet hadde klippet hret sitt selv? Det var jo bde skjevt og anna fortalte de mor, mens barnet sank sammen bak ryggen deres. Klippemaskinen ble byttet ut med frisrtimer.

Alle gangene barnet fortalte at barnet ble lei seg nr de snakket stygt om mor, s tok til slutt moren det opp med de. De nektet og sa at barnet snakket usant. Barnet sluttet pne seg, ogs ovenfor mor. 

At barnet ikke skulle f med seg julegavene fra julefeiringen med de, begrunnet de med at mor ikke passet godt nok p tingene til barnet.

Det fine gulvet barnet og mor hadde valgt ut sammen til huset de kjpte, det skulle iallfall ikke faren ha nr han byttet ut gulvet hjemme hos seg selv.

Alle gangene barnet kom hjem etter endt samvr, der barnet selv sa at alt hadde gtt bra, men som endte opp i raseri over hvordan mor kunne sende det dit-s fort far hadde kjrt ute av syne. 

Da barnet begynte kjefte p mor fordi far fortalte barnet hvor teite regler mor hadde. Enda mer kjeft kom da faren ringte mor nr barnet hrte p og kjeftet p henne for de dumme reglene hun hadde bestemt.

 

Alle gangene barnet kjeftet p mor fordi barnet ville bo mer hos far. Far hadde fortalt barnet hvor mye han nsket det. Men nr mor spurte far om han kunne ta over omsorgen, s svarte han likevel nei. Han ville ikke gi opp reise jobben sin.

Barnet trodde ikke p mor nr hun unnskyldte faren med at barnet ikke kunne flytte til han fordi far ikke kunne gi opp reise jobben sin.

 

Alle gangene hun ba barnevernet om hjelp, men ikke fikk det. Hun ble heller stemplet som udugelig.

 

Den gangen barnet gav etter, og tvang seg til si at mor var vanskelig for de dumme reglene hennes. Den gangen ringte barnet barnevernet og sa at han orket ikke mer av de dumme reglene lenger. 

 

Den gangen ba mor barnet pakke kofferten fordi hun selv gav opp.

 

Da begynte barnet med rus.

Da begynte barnet med stjele.

Da begynte barnet med kriminell adferd.

 

Da reiste faren p jobb og var borte i to mneder..

 

Den gangen familien hans synes mor ble for plagsom med kontakte forebyggende, da anklaget de henne for vold.

 

Den gangen da de samme ordene hun hadde hrt fra barnevernet, komme ut fra fars familie som jobbet i samme barnevern  hun hadde bedt om hjelp, alle rene barnet slet.

 

Den gangen skjnte hun for frste gang hva hun hadde sttt i.

 

Den gangen de dmte henne til angst. Den gangen de dmte henne til fornedrelse.

Den gangen de prvde f alle til dmme henne. 

 

Frst da skjnte hun.

 

Den gangen var siste gangen hun sg barnet sitt.

 

Etter to r mtte hun underskrive et papir som faren trengte.   

 

Da benyttet hun seg til legge et ultimatum der. Hun ville skrive under om barnet gikk med p mte henne.

 

Far nektet barnet mte og sa til barnet at mor dela alt.

 

Far prvde presse det gjennom, men mor gav ikke opp...det eneste hpet hun hadde..

 

Barnet mtte og begynte fortelle om livet sitt. Barnet smilte sammen med henne.

En halvtime var alt hun krevde for hennes underskrift. En halvtime med hennes mest dyrebare. 

 

Nr halvtimen var over, kom hatet tilbake...<\3

 

01.10.2017

Les mer i arkivet April 2018 Mars 2018 Februar 2018
Leonora & Victoria

Leonora & Victoria

47, Oslo

En dag i september for to r siden, mttes to damer med samme historien bak seg. De hadde levd r med narsissister de endelig hadde sluppet unna. Eller hadde de det? Boken om Leonora og Victoria vil vi opplyse om i et innlegg som vil komme utover hsten. Dette er en blogg for kvinner, menn og barn som til stadighet utsettes for dette daglig eller har kommet seg utav det. En kan bli utsatt for det av kjrester, foreldre, kollegaer, venner, ssken osv og det rammer begge kjnn. Det som ofte skjer nr en har klart unnslippe, er at en blir ofte ufrivillig vitne til at barn m g gjennom det samme som en selv. Hjelpeapparatet svikter, og flere psykiske traumer blir pfrt. Dette m stoppe! Vi m vkne! Vi m rope ut! Hjelpeapparatet m gjre ting p en annen mte, for det hjelper ikke for oss rope ut, for barna hviske varsku om hjelp, nr traumene bare fortsetter. Hvor mange sjeledrap skal vi tillate? Hvor mange selvmord m forekomme fr vi fr snu dette? Vi nsker med denne bloggen bevisstgjre det vi brenner slik for, stoppe disse menneskene som gr rundt og delegger andre mennesker med viten og vilje. Det spiller ingen rolle om en er psykopat, sosiopat, narsissist, udiagnotisert, diagnostisert. For oss vanlige mennesker eksisterer empati og de grunnleggende egenskapene et menneske innehar. Ofte gr mnsteret igjen, at en mter nye narsissister ved nye forhold. Derfor br vi opplyse oss selv, lre elske den som br vre viktigst i eget liv, seg selv! Om du fler at noe ikke stemmer, s stol p mageflelsen. Ofte har den rett! Det er veldig f som blir diagnostisert, men dette trenger ikke bety at de ikke er farlige mennesker av den grunn! Prver en bevisst skade et annet menneske med ord, slag, falske beskyldninger og alt som har med trkke p et annet menneske, s er en til stor fare for andre sin psykiske og fysiske helse. Vi skal jobbe hardt for f til dette sammen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker